SiD

Født i Norge: «Du er heldig». Adoptert: «Vær takknemlig».

  • Anonym Tenåring

Når skal JEG få lov til ikke bare å være takknemlig, men få «joine» dere nordmenn fullt ut? spør debattanten. Foto: StepanPopov / Shutterstock

Si ;D-innlegg: Jeg kan ikke noe for at jeg blir provosert.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

«Vi er så heldige som er født i Norge», sier foreldrene mine mens de ser på Dagsrevyen. «Vi er såå heldige som ble født inn i rikdom».

Ja. Dere har helt rett. Dere er HELDIGE, mens jeg skal være TAKKNEMLIG fordi jeg ikke var like heldig.

Jeg skal være takknemlig for at dere adopterte meg som den stakkarslige ungen som ble ETTERLATT alene i en bakgate i Kina.

Så la meg spørre: Er det sånn at jeg skal være takknemlig, mens resten av dere er heldige?

Jeg kan ikke noe for at jeg blir provosert. Nå som årene har gått, har det kommet flere og flere av våre «nye landsmenn». Folk som har måttet FLYKTE fra hjemmene sine.

Barn som har opplevd ting ikke engang en voksen kan forestille seg. Voksne som har mistet barna sine. Ja, fy så heldige de er som har kommet til Oslo. Det må jo være verdt alt sammen.

Tenk å få MEDFØLELSE

Det er jo viktig å klage. Ja. For all del. Få det ut. Skattepengene får vi jo ikke noe ut av.

De går jo rett til «svartingene» som sitter på baken og ikke kan snakke norsk. Fordi de har jo tross alt vært her i hele tre uker. De må jo ha lært seg norsk på den tiden!

Vi kan jo ikke slippe inn flere av dem. Nei. Da er det jo ikke noe POENG med å være heldig. Når de som ikke er like heldige, kan bli heldige.

Da må de i det minste være takknemlige for å ha mistet alt de eide slik at de kom til den koselige, norske byen Oslo.

Det er jo så ekkelt med alt som ikke lukter granskog og NORSK natur

Nei, huff. Æsj. Vondt lukter de jo også, fordi det er jo så ekkelt med alt som ikke lukter granskog og NORSK natur. Nei. Fysj. Jeg kan ikke sette meg ved siden av DEM på trikken.

De kan jo ha sykdommer som er farlige. Det hadde jo vært helt grusomt om man lyttet til en historie som skulle gi et snev av MEDFØLELSE.

Vitses om identiteten min

Og kom ikke her å si at jeg ikke vet hva jeg snakker om. Jeg har øyne. Jeg kan se de «nye landsmennene» bli sluppet inn i Norge.

Jeg skjønner at staten må føle seg fryktelig sjenerøse når de lar SLIKE mennesker slippe inn i et så VERDIFULLT land. De slipper inn i landet. Det gjør de. En annen ting er SAMFUNNET, for der er det ikke noe fripass.

For fy flate. Jeg som har vokst omtrent ALLE mine 165 cm i Oslo. Jeg som snakker så perfekt NORSK som en hvilken som helst nordmann.

JEG får høre vitser om min identitet. Jeg får høre at jeg snakker feil.

Folk etterligner ting jeg ALDRI har sagt, fordi jeg ikke er ETNISK norsk.

Så når blir jeg én av dere? Når skal JEG få lov til ikke bare å være takknemlig, men få «joine» dere nordmenn fullt ut?

Når skal samfunnet i Oslo, eller hvilken som helst annen by/plass, akseptere en utenlandsk person når JEG, som ikke engang kan ordet «hei» på «mitt» eget språk, ikke kan bli akseptert som norsk?


Lese videre? Vi anbefaler:

Les også

  1. Aldri blitt adoptert så få barn til Norge

  2. Her er vinnerne av konkurransen: «Hva vil det si å være norsk?»

  3. Historisk lave adopsjonstall


Podkast: Skamløse jenter forteller om årets som har gått

Nancy Herz (20), Sofia Srour (22) og Amina Bile (18) mottok i år Fritt Ords honnørpris for kampen de har kjempet mot sosial kontroll og æreskultur.

Det er ett år siden de startet kampen i Si ;D-spaltene. Hvordan har året vært?


Les mer om

  1. Identitetsfølelse
  2. Adopsjon