Når alle dagene går i ett
Pust inn. Pust ut.
«Bip, bip!» Klokken er 09.00.
Dagen starter med å slumre, sove og slumre litt til, før jeg omsider tar på meg nissetøflene og trasker målrettet mot tekannen. Dagens mål er å lese til eksamen, på et eller annet tidspunkt, i en eller annen varighet.
Er dette en av dagene jeg opplever et helsekick av inspirasjon? Kanskje. Da blir det også en løpetur, en eller annen gang. Eller i morgen. Neste dag er det omtrent samme tankerekke som står for tur. Og dagen etter det. Repeat.
Føler du at onsdag var ganske lik tirsdag, som basically var en kopi av mandag?
Dag etter dag. Uke etter uke.
Det meste av skrittene på Helse-appen har en tendens til å komme fra den lille meteren mellom kjøleskapet og spisebordet.
«Klask!» Endelig fikk jeg tak i bananfluen som har sirklet rundt meg den siste timen. Seier.
Det er ikke så mye som skjer nå for tiden. Isteden opplever mange en klump av meningsløshet som lusker i magen. Det er helt normalt. Problemet oppstår når vi lar den ta overhånd. Tallene fra SSB er ganske dystre. De viser at flere er bekymret, og færre har god livskvalitet enn før.
Vær snill med deg selv!
Hva er løsningen? Vi må sette pris på de små tingene som skjer hver eneste dag.
Det beste med hverdagen er barneskolehumoren som får deg til å le så mye at du tisser på deg. Eller følelsen av stå i en lang, varm dusj mens All out 00’s-listen til Spotify spilles på full guffe.
Jeg smiler av å kunne gå ut i sollys, den ene formiddagen det ikke regner i Bergen. Én av mange eksamener gjennomført. Seier! Det fortjener feiring. Feiring trenger ikke være synonymt med stor fest. Man kommer langt med en god venn og god stemning.
Vær snill med deg selv. Kanskje gikk jeg ikke ut med pappen som jeg hadde tenkt å gå ut med i går eller dagen før det. Og ja, forbruket mitt av piffi kunne nok vært betraktelig lavere.
Kom du deg ikke gjennom alle sidene med pensum som du hadde tenkt? Ikke jeg heller, men jeg fikk lest litt. Det er veldig mye bedre enn ingenting.
Dyrk nysgjerrigheten din
I mitt tomannskollektiv har vi et målrettet prosjekt om å få slutt på verdens bananfluepandemi. To eggeglass står plassert på TV-benken. Det ene med First Price-eddik og det andre med rødvin. Alt skal testes. Dagens resultat: 1–0 til eddiken. Det er et forskningsmessig fremskritt.
Jeg sier ikke at du må bli bananflueentusiast. Jeg har innsett at alle gjerne ikke deler fascinasjonen over disse kortlevde inntrengerne. Poenget er å dyrke nysgjerrigheten og finne glede i det som er rundt deg.
Korona varer ikke evig. Mennesker har kommet seg gjennom pandemier før. Og det helt uten Tiktok og Facetime.
Pust inn. Pust ut.
Vi vet ikke om vi befinner oss i det siste intervallet. Men vi er i hvert fall kommet nærmere målstreken enn vi var i første runde. En vaksine vil komme, og isolasjonstiden kommer til å gå over.
Hvis vi ser bort fra bananfluemord og guilty pleasure-hits, hva gjorde deg glad i dag?
En beretning fra en førsteårsstudent
1. plass i konkurranse: Da friheten ble satt på vent
Inviter oss med!
13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.
