SiD

Jeg vil gjøre en forskjell for autistene

Jente (20) er autist, men ønsker å bruke erfaringene sine til å gjøre en forskjell.

Si ;D-innlegg: Jeg har Asperger syndrom, men har ikke fått hjelpen jeg har trengt. Nå ønsker jeg å bruke erfaringene mine til å gjøre en forskjell for andre.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Jeg er redd for fremtiden, redd for ikke å finne meg en utdanning, redd for å bli alene. Hva gjør jeg når det eneste jeg vet er at jeg ikke greier å finne et sted jeg passer inn, at jeg ikke er akseptert? Jeg prøver å passe inn, men vet ikke hva jeg gjør galt.

Det første du ser når du hilser på meg er en jente med brunt hår, grå øyne og et stort smil om munnen.

Du merker ikke noe med det første, men ettersom du blir bedre kjent med meg merker du at det er noe som skurrer.

Jeg er 20 år og har hatt diagnosen min siden fjerdeklasse, jeg har Asperger syndrom. Hver dag er en kamp. Jeg skulle ønske jeg kunne få noen til å forstå hvor mye jeg gjør for å leve livet dag for dag. I mange år har jeg vært ekstremt streng med meg selv, spesielt når det kommer til skole.

Nulltoleranse for fravær

Det begynte på ungdomsskolen da jeg fikk det for meg at jeg ikke har noe annet å stille opp med enn det at jeg svært sjelden blir syk. Resultatet ble en nulltoleranse for fravær og tanken om at enhver karakter er dårlig, for det var jo alltids noe jeg kunne gjort bedre.

Les hva ungdomspolitikerne vil gjøre:

Les også

Madeléne (22): Politikere, hva vil dere gjøre for at færre ungdommer skal slite psykisk?

På videregående fikk jeg høre at jeg hadde for lite fravær og for gode karakterer til å få den hjelpen jeg trengte.

Er det riktig å si at noen ikke har rett på hjelp bare fordi de er pliktoppfyllende?

Dette til tross utallige sammenbrudd som følge av at jeg ikke forsto hva det var jeg skulle gjøre, og hva oppgaven spurte om. Er det riktig å si at noen ikke har rett på hjelp bare fordi de er pliktoppfyllende?

Helt alene på universitetet

I dag er jeg helt alene på universitetet. Jeg skal fullføre årsstudiet jeg tar, men etter det bærer det hjem. Hver dag kjenner jeg på frykten for å kunne ta en bachelor, få en utdanning.

Ambisjoner er viktig for meg, men jeg er ikke satt sammen på samme måte som andre folk. Jeg vet ikke hvordan jeg skal greie å tilpasse meg.

Skulle ønske det fantes alternativer som gjorde det lettere å leve som autist i Norge. Jeg vil være med å gjøre en forandring for dem som kommer etter meg, og bruke mine erfaringer til å gjøre en forskjell. Kan jeg få lov til det?

Les også

  1. Det blir bedre - det er helt sant!

  2. Jeg har diagnosen paranoid schizofreni. Jeg er ikke farlig.

  3. Generasjon perfekt: Vi som tilsynelatende fikser «alt»

Jente (20)