Vi tar ikke vare på de svakeste

Norge er ifølge FN et av de beste landene å bo i, men likevel livsfarlig for en rusavhengig.

I Norge dør omtrent 250 mennesker av overdose hvert år, og cirka 350 som direkte resultat av alkoholmisbruk.

Bare siden 1996 har over 4300 mennesker dødd av overdose, og omtrentlig 5780 av alkoholproblemer. Det tilsvarer 10.061 mennesker i løpet av 18 år.

Må ta vare på de svakeste

Antall narkotikarelaterte dødsfall er høyere i Norge enn i de fleste andre land. Snart må det være på tide å få opp øynene for at Norge har et problem. Når vi også tar med de alkoholrelaterte skadene og dødsfall, ser vi altså et betydelig høyere tall. For ikke å snakke om alle de ulykkene som skyldes rusbruk.

Norge har ikke gjort en god nok jobb for samfunnets svakeste. Vi må slutte å se på rusmisbrukere som kriminelle, og heller utvikle et stort og velfungerende hjelpeapparat. For rusproblemer forsvinner sjelden bak lås og slå. Derimot er sjansen for et overdosedødsfall etter fengselstiden stor.

Se enkeltmennesket

Norge må først og fremst bli i stand til å tilby effektive behandlingstiltak for gruppen. Men det er også viktig å se enkeltmennesket og individuelle behov som ofte omfatter bolig, jobb, utdanning og alternative sosiale arenaer. Ikke sjelden trekkes den rusavhengige tilbake til det samme miljøet som var med å bidra til rusavhengigheten.

Mennesket trenger sosiale relasjoner, og selv kontakt som kan føre til ytterligere negativ livsførsel, kan tross alt oppleves som bedre enn ingen kontakt i det hele tatt. Derfor må hjelpeapparatet styrkes slik at den rusavhengige gis et reelt alternativ til det negative.

Kapasiteten må utvides

Kapasiteten i behandlingstilbudet må økes, slik at ventetiden for å få behandling går ned. Det må legges stor vekt på rehabilitering, omsorg og ettervern i kommunen, og på å utvikle lavterskeltilbud.

Et tiltak er legemiddelassistert rehabilitering (LAR) som er betegnelsen på substitusjonsbehandling ved opiatavhengighet. Dette har vist seg å redusere narkotikaforbruket og dødeligheten, og bidra til økt livskvalitet. Kapasiteten ved mange LAR-sentre er imidlertid sprengt, og ventetiden er lang. Vi vet at substitusjonsbehandling redder liv, og derfor må behandlingskapasiteten utvides og kommunene styrke sin oppfølging av pasienter i LAR.

Men det er også viktig å fokusere på medisinfrie alternativer som for eksempel psykoterapi. Det innebærer tilstrekkelig kapasitet i det psykiske helsevernet både i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten.

Twitter: @lynumgutten

Hva mener du? Si din mening i kommentarfeltet!

Følg Aftenposten Si;D på Facebook og Twitter

Les også:

Emil Lynum (16)