SiD

Skal vi fortsette med koronaskole i fremtiden også?

  • Fredrik Iversen (20)
    Fredrik Iversen (20)
    Leder, Rogaland Unge Høyre
Hvem er det som egentlig tjener på å fjerne eksamen og fraværsgrensen? spør Fredrik Iversen.

Flere ungdomspartier går dessverre til valg på å fjerne viktige deler av kunnskapsskolen.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Etter en ekstraordinær tid skulle man tro at flere partier ønsket å få elevene tilbake på skolebenken og inn i skolearbeidet. Dessverre går flere av ungdomspartiene på venstresiden til valg på å fjerne viktige deler av kunnskapsskolen.

Sosialistisk Ungdom og Rød Ungdom vil fjerne eksamen, og sammen med AUF vil de også fjerne fraværsgrensen og viktige kompetansekrav til lærerne. Hvem er det som egentlig tjener på dette?

Læring og «gratis» mat

Sannheten er at de flinkeste elevene klarer seg uansett. De trenger ikke eksamen, fordi de allerede får gode karakterer. De trenger ikke en anonym vurdering for å prestere.

De kommer på skolen fordi de har lyst, ikke fordi de må. De trenger ikke lærere som har høy kompetanse, de klarer seg selv.

De fleste elever har foreldre som sørger for at vi kommer oss til skolen, at leksene blir gjort, og at vi klarer oss gjennom skoleløpet. Dessverre er det ikke alle som blir stilt krav til hjemme – derfor må skolen gjøre det.

I stedet for å bruke ressurser på kunnskap og læring vil venstresiden prioritere gratis skolemat og fjerning av viktige krav. Alt som står igjen fra kunnskapsskolen, er selve skolebygget. Plasteret på såret er en brødskive med svett ost – som tross alt er «gratis».

De store problemene

De store problemene i dagens skole er ikke fraværet av gratis mat eller kravene vi stiller til elevene og lærerne. De store problemene er at altfor mange elever går ut av skolen uten å kunne lese, regne eller skrive.

Oslo-skolen var lenge et godt eksempel på hvordan Høyre-skolen så ut. Gjennom kartleggingsprøver og Elevundersøkelsen fikk kommunen økt kunnskap om hvordan det sto til på skolene. Fokuset lå på elevenes læring og mestring.

Oslo skåret best på nasjonale- og internasjonale prøver, og deling av resultater og erfaringer på tvers av skoler var ordinær praksis. I dag ser vi en negativ utvikling hvor fokuset på kartlegging er gått ned.

I stedet for å fokusere på basisfagene matte, norsk og engelsk ble fokuset flyttet over til gratis kjøttfri skolemat, forsøk med leksefrie skoler og aktivitetsskole. Resultatet: Én av fem elever er under kritisk grense i regning.

Kunnskap i sentrum

For å få kunnskap i skolen må vi også ha kunnskap om skolen. Kartleggingsprøver er et viktig verktøy for å hente inn denne kunnskapen. Samtidig har vi en samstemt venstreside som vil ha mindre kunnskap om skolen. For eksempel vil Senterpartiet at Norge skal være det eneste europeiske landet som ikke er med i PISA-undersøkelsen.

Jeg gleder meg til at elevene kan komme tilbake til skolebenken og endelig få en normal hverdag igjen. Når det skjer, må vi sørge for at de møter en skole med kunnskap og tilrettelegging i sentrum – ikke en barnehageskole uten krav eller læring.

Kunnskapen elevene får i skolen, er det viktigste verktøyet vi kan gi dem for å skape det livet de ønsker. Da må vi tette kunnskapshullene, ikke fjerne ansvar og krav.


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

Les også

  1. Høyre-topp mener SVs skolepolitikk skaper større forskjeller

  2. Snart skal det avgjøres om fraværsgrensen skal gjelde fra skolestart. Men bør den gjenoppstå i sin opprinnelige form?


💬 Skal du delta i kommentarfeltet?

Les kommentarfeltets ti bud først. Hold deg saklig!

Les mer om

  1. Skolepolitikk
  2. Skole og utdanning
  3. Eksamen