Kjære Michael, vi vet at det koster
Michael Schøyens Si;D-innlegg gjorde oss både sinte og frustrerte. Men mest av alt stolte.
Kjære Michael.
Teksten din «hvorfor har jeg nesten ingen mørke venner? Svaret er ganske enkelt», som sto på trykk mandag, gjorde oss både sinte og frustrerte.
Vi ble sinte fordi en ung mann på 21 år føler han blir belønnet for å «ta avstand fra seg selv». Sinte for at det gikk så langt at han så på det å bytte navn som et nødvendig grep for å passe inn da han var 17.
Frustrerte fordi vi nærmer oss slutten av 2021 og det fremdeles er mange som utsettes for rasisme. Frustrert over at vi forventes å ta kommentarer som «men du er jo ikke som dem», som et kompliment, eller at vi må bli med på den rasistiske spøken for å passe inn.
Les teksten her: Hvorfor har jeg nesten ingen mørke venner? Svaret er ganske enkelt.
Ga gjenklang
Men følelsen vi kjente aller sterkest etter å ha lest innlegget, er stolthet. Vi er stolte av at unge mennesker som deg har mot nok til å ta et steg tilbake, endre ståsted og våge å innrømme at kampen for å passe inn er tøff.
Sorgen over å gi avkall på egen identitet for å bli godtatt ga gjenklang dypt inne i flere av oss. Det er en sorg vi deler med deg. Samtidig er vi imponert over at du velger å stå frem med disse følelsene, for vi vet at det koster.
Din åpenhet er, både for oss som kom før, og for dem som kommer etter deg, en uvurderlig følgesvenn på veien til å akseptere seg selv og ta den plassen i samfunnet vi alle har rett på – på tross av bedrevitere og kritikere som roper høyt, men ikke skjønner hva det faktisk går i.
Det er ikke enten eller
Du mener vi må appellere til det som samler oss, heller enn det som splitter oss. Vi er enige, og vi tror et godt sted å begynne er å slutte å godta den ofte altfor snevre definisjonen av menneskers identitet. I stedet må vi tenke interseksjonelt. For det er nemlig ikke enten-eller.
Hver enkelt av oss bærer flere identiteter i én og samme kropp. Selvsagt er det mulig å være norsk, afrikansk og buddhist på én og samme tid – og hvor mye man velger å vektlegge hver bestanddel, er fullt og helt opp til en selv.
Så lenge rasisme og diskriminering er et problem i samfunnet vårt, har vi en jobb å gjøre. Vi må nå gjennom til alle de som ser på mangfold som skremmende og forstår identitet som noe statisk. Men på veien dit må vi ta den plassen hver enkelt av oss har krav på, med hele oss, selv om det koster.
13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.
Nå diskuteres rasisme på nye måter i skolen
Rasismeanklager mot Oljebrøl-leder – legger seg langflat
💬 Skal du delta i kommentarfeltet?
Les kommentarfeltets ti bud først. Hold deg saklig!
