SiD

Du er mye mektigere enn du tror

  • Bjørn Norman
    Bjørn Norman
    18 år
Nå er det ett år siden vi lagde Facebook-gruppen for Mustafa Hasan, og det er spesielt én ting vi har lært, skriver Bjørn Norman.

Vi følte oss små og usynlige. Så ble vi vitne til det jeg aldri vil glemme.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Har du noen gang sett noe urettferdig, for så å føle deg for liten og svak til å tro på at du kan gjøre noe med det?

Det følte vi, jeg og kompisene mine, da vi hørte om Mustafa Hasan-saken for første gang.

Vi kjente ham ikke, men jeg husker at jeg fikk hakeslepp da vi så på nyhetene.

I samme land hvor vi snakker så høyt om menneskerettigheter og likeverd.

I samme land hvor vi sier at man ikke skal tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv.

I samme land deporterer vi norske barn?

Glemmer aldri

Det var i november 2020 vi bestemte oss for å lage Facebook-gruppen «Stopp utkastelsen av Mustafa.»

Vi hadde ikke troen med oss, og vi følte oss små, svake og usynlige.

Jeg husker godt da kompisen min sa til meg at det ikke var vits i å ha håp: «Bro, det er wholesome at vi prøver å stoppe en utkastelse, men denne gruppen kommer ikke til å få mer enn 200 medlemmer, ass.»

Så ble vi vitne til det jeg aldri vil glemme.

Innlegg ble publisert i avisene, opprop delt i sosiale medier, flere og flere støttespillere ble invitert og aktive i gruppen, plakater ble hengt opp over hele landet, og tusenvis donerte til innsamlingene.

Engasjement avgjørende

Alle ungdomspartiene stilte opp på støttemarkeringen vi arrangerte for ham, med hundrevis av deltagere. Over 100.000 mennesker signerte underskriftskampanjen om å stoppe utkastelsen.

Nå er det ett år siden vi lagde Facebook-gruppen, og det er spesielt én ting vi har lært: Du er mye mektigere enn du tror.

Hadde det ikke vært for alle som engasjerte seg i Mustafa-saken, hadde Mustafa Hasan trolig aldri fått prøvd saken sin på nytt.

Saken er ennå ikke over. Den behandles nå på nytt i Utlendingsnemda, og utfallet er fortsatt usikkert.

Men denne gangen vet vi at engasjementet gir resultater.

Vi følte oss små og usynlige, men nå har jeg lært at du faktisk kan klare mye mer enn du kan forestille deg. Aldri stopp deg selv før du prøver. Jeg vil gjerne dele et dikt jeg skrev for lenge siden, som jeg har lest når jeg føler for å falle i bakken og gi opp:

«For jeg er liten,

Jeg er svak.

Jeg setter usynlige spor.

Men uten en gnist,

Blir aldri flammen stor.

Så ikke la deg skremme av faren nær vår jord.

For jeg er liten,

jeg er svak,

men jeg er mektigere enn du tror.

Og selv om jeg faller i mørkets dype grop,

skal jeg aldri leve i frykt,

for jeg bærer sannhetens ord.

For det var først ett frø,

som vokste skogen på vår jord.

Alene og svak,

den formet sin egen bro.

Og når den dagen kommer, hvor lyset viser frem.

Når flokken blir et folk, viser lykken seg igjen.

Tusen never løftes for sannhetens ord,

ingen tvil på om du merker mine spor.

Da er det ikke lenger viktig,

om jeg er liten eller stor.

For jeg er gnisten som gjør at flammen gror.»


13–21 år? Vil du si din mening om noe du er engasjert i? Si ;D vil gjerne høre fra deg. Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

Les mer om

  1. Julekalender: Livsvisdom fra ungdommen