Hemsedal-saken handler om noe større og farligere enn de tre mennene | Petrine M. Iversen (20)

Petrine Maria Iversens plakat under demonstrasjonen for kvinners rettvern mandag.

Si ;D-innlegg: Vi som blir engasjert, må ta ansvar og se de overordnede sammenhengene.

Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes inn her.

Frikjennelsen av tre menn i lagmannsretten etter gjengvoldtekten i Hemsedal trekker kvinner og menn ut i gatene. Saken dominerer avisspalter og sosiale medier. Med god grunn.

Én ting er det bred enighet om: Sakens utfall strider mot all fornuft, mot menneskeverd – mot allmenn rettsoppfatning.

Andrea fikk ikke rettferdighet, og tre voldtektsmenn går ustraffet.

Tiden kan ikke skrus tilbake. Vi kan ikke endre meddommernes meninger og avgjørelser, og uansett hvor opprørende det er – så blir denne dommen stående.

Mange har reagert med sinne og avmakt mot dommen. Det er godt at så mange tar avstand fra voldtekt.

Dette kan vi gjøre

Men informasjonsspredningen av truslene mot de frikjente mennene og meddommerne er eksempler på reaksjoner som trekker oss i feil retning.

Utfallet i saken handler om noe mye større og langt farligere enn akkurat de enkeltpersonene som satt i retten for en uke siden.

Vi som blir engasjert av denne saken, må ta ansvar og se de overordnede sammenhengene.

Vi kan sette oss inn i og opplyse hverandre om de strukturene i samfunnet som gjør at det nærmest er risikofritt å voldta, om holdningene og fordommene som er så utbredte at de faktisk blir med inn i rettssalene og frikjenner voldtektsmenn.

Vi kan organisere oss i kvinnebevegelsen og i politiske partier. Vi kan legge press på politikerne som vedtar lovene våre, stille spørsmål til jusen og melde oss som meddommere i kommunen vår.

Det er godt at så mange tar avstand fra voldtekt

Å ta ansvar medfører også at flere må ta den praten med sønnen om grensesetting og samtykke.

Flere må gidde å være den på festen som ikke ler bort russesangene som idylliserer og oppmuntrer til voldtekt.

Én ting til felles

Flere må bidra til at vi som samfunn kan komme til en viktig erkjennelse: Dårlig kvinnesyn er ikke forbeholdt alle andre kulturer, den finnes allerede godt etablert i vår egen.

Dårlig kvinnesyn er ikke forbeholdt alle andre kulturer, den finnes allerede godt etablert i vår egen.

Lynsjing, gapestokk og forestillinger om at en tenåringsjente egentlig vil ha gruppesex med en dødelig dose MDMA i blodet, har nemlig én ting til felles: De tilhører fortiden.

For uansett hvor mye disse frikjente mennene fortjener å bli uthengt og banket opp i sitt eget hjem, vil det hverken skape færre voldtektsmenn eller et tryggere samfunn for kvinner.

De viktigste kampene tar vi med demokratiske midler, med knyttneven hevet i demonstrasjoner, med sterke ord og enda sterkere krav.

Kampen for kvinners rettssikkerhet vinnes med politiske endringer, reformasjon av lovverk og holdningsskapende arbeid. Vi kan og bør velge den fremgangsmåten som bringer oss et sted, og ikke bare inn i flere lovbrudd.

For Andrea og alle andre i hennes situasjon.


Mer om saken?


Podkast: To unge jenter forteller om voldtekten

Ane Vangens (20) overgrepsmann ble nylig dømt til fire ås fengsel.

Camilla anmeldte to voldtekter i løpet av ett år, men begge sakene ble henlagt.

Sammen med Lisa Arntzen, sosionom i Dixi, gjester de oss denne uken for å fortelle om tiden etterpå.


Vi anbefaler også disse innleggene om voldtekt: