Hei, Hannah. Jeg så deg i TV 2-serien «Søsken». Du er ikke alene, jeg vet hvordan det er | Marianne Knutsen
Si ;D-innlegg: Det finnes mennesker som tror at deg og meg kun trenger hjelp til å eksistere, og så lenge vi får det, burde vi holde kjeft.
Hei, Hannah.
Jeg så deg i serien «Søsken» på TV 2 på onsdag, og jeg kjenner jeg blir forbanna, fortvilt og motivert.
Motivert til å kjempe for at ungdommer som deg og meg skal få være den beste versjonen av oss selv. En versjon som vi kan være stolt av, ikke en versjon der man gang på gang må gjøre seg stakkarslig og annerledes.
For ja, vi er annerledes du og jeg, men det er ingenting i veien for at vi skal ha en uforglemmelig jentekveld, ridetur eller date.
Vi har akkurat like mye utbytte av frihet som alle andre, det er bare at imellom oss og vår frihet er det et bindeledd - assistansen vi har behov for.
Klarer ikke holde kjeft
Men slik det er i dag, er man nødt til å argumentere for hvorfor man ønsker å leve og engasjere seg.
Fordi det finnes mennesker som tror at deg og meg, Hannah, kun trenger hjelp til å eksistere, og så lenge vi får det, burde vi holde kjeft.
Og ja, jeg skulle ønske at vi kunne holde kjeft, fordi det er så innmari slitsomt å kjempe kampen.
Måtte argumentere til saksbehandlere om hvorfor du fortjener et verdig liv, måtte fortelle om hver minste ting du ikke klarer, i stedet for alt du kan klare, bare med en assistent.
Du må gjøre deg ynkelig, hjelpesløs og stakkarslig - i stedet for sterk, vakker og unik, som jeg og så mange ser at du er.
Du er ikke alene Hannah.
Jeg vet hvordan det er å grue meg til jeg blir 18.
Jeg vet hvordan det er å måtte tenke på fremtiden min utifra et liv med nok assistentimer som jeg muligens aldri kan få.
Jeg vet hvordan det er å måtte lyve til venninnene mine om at jeg ikke kan bli med på den festen fordi jeg atter en gang ikke har tid, men egentlig ikke har nok hjelp.
Men du og jeg, vi må brette opp ermene og kjempe for oss selv og for alle unge som ikke får friheten de fortjener.
Ikke la dette skje med deg
Jeg er fungerende leder i Norges Handikapforbund Ungdom, og daglig får jeg meldinger og telefoner fra fortvilte ungdommer.
Det er ikke rett at unge på 20 får beskjed fra kommunen om å gå med bleie fordi de ikke får nok timer til å gå på do, eller må legge utdanningen sin til side fordi de da ikke får nok timer igjen til å lage mat på ettermiddagen.
I hvilken verden er det rett å måtte velge mellom å være med venner og å ta vare på helsen fordi man ikke har nok assistentimer til å gjøre begge deler?
Jeg har sett livsgnisten renne ut av øynene på ungdom fordi de er så slitne av å kjempe.
Fra en 17-åring til en 17-åring: Ikke la dette skje med deg.
Jeg beundrer deg, Hannah. Du er utrolig sterk, og jeg er stolt over å kjempe sammen med deg.
Jeg håper samfunnet, saksbehandlere og politikere kan se at det å være funksjonshemmet ikke betyr å være et objekt, men å være et menneske.
Kjemp med hevet hodet, kjære Hannah. Du gjør en god jobb, la oss nå sende jobben videre.
Under 21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.
