Min engel gikk seg vill i mørket

Det kan ta måneder og år å forhindre og forebygge selvmord. Men det er verdt det.

Et av de vakreste menneskene som fantes på denne jord, skulle fylt 18 år for noen dager siden. Dagen ungdommer ser frem til. Slik ble det ikke for henne, dessverre. Vi har gått i samme mørke, og jeg kan kjenne på hele kroppen hvilken indre smerte hun bar på. Forskjellen er at det var kun jeg som overlevde.

Du kan gå inn i døden, men ikke velge å komme tilbake

Muligheten jeg har til når som helst å avslutte livet, gir meg en større grunn til å prøve å fortsette. Jeg kan ta valget om å gå inn i døden, men jeg kan ikke ta valget om å komme tilbake.

Det er ikke lenge siden jeg var på nippet til å gi opp. Men jeg var heldig. Det var flere ulike instanser som kom og tok kontrollen over meg, og fortalte meg at jeg fortjente bedre enn dette – og at det fantes håp og muligheter for meg, også.

Jeg vil takke for at jeg ble ivaretatt på mitt mest sårbare.

Og jeg vil takke for at jeg får muligheten til å finne et bedre alternativ enn døden.

Jeg ønsker ikke å være en av dem som avslutter, i mangel på bedre alternativer – jeg vil klare dette.

En avsluttet smerte

Min engel gjorde ikke det. Hun ga hele livet som innsats. Men smerten så ikke ut til å gå over.

Hun tok sitt siste selvstendige valg og lot verden gå sin gang uten henne.

Jeg vet at hun kjempet hele veien. Du skulle sett henne. Du skulle sett hennes flere tusen daglige kamper – og smilet som visnet mer og mer.

Sorgen min ligger i at hun kunne hatt andre alternativer som ville ført til at hun også kunne levd et verdig liv.

Hun kunne gått samme vei som meg, og ikke minst deg.

Bare noen hadde vist henne veien, og gått veien sammen med henne.

Vi må gi alle en grunn til å fortsette livene sine

Derfor gråter jeg. Fordi jeg vet at det er mulig. Jeg gråter fordi min engel gikk seg vill i mørket, tross mulighetene for lys.

Jeg gråter fordi hennes lommelykt sluttet å virke. Jeg gråter for alle som jeg vet har kjempet med helhjertede forsøk på å holde hodet over vannet, uten å få hjelp og støtte fra omgivelsene.

Jeg gråter fordi jeg vet at veien ligger der, uten at alle som trenger det får muligheten til å gå den. Vi må finne årsaken til hvorfor ønsket om å avslutte er så stort.

Det handler ikke om at de er svake, eller ikke kjemper. Det handler om at vi ikke gir dem et bedre alternativ, at vi ikke gir dem en grunn til å fortsette sine liv.

Det tar tid, men er verdt det

Selvmord skal ikke bare forhindres, det skal også forebygges – og det er mulig.

Det kan ta måneder og år, men det er verdt det.

Jeg skulle ønske alle andre også fikk denne unike muligheten jeg har fått.

Følg Aftenposten Si;D påFacebookogTwitter

Mina Jasmine Smistad (17)