SiD

Dette er helt feil tilnærming til rasisme

  • Simon Glad Frigessi (21)
    Simon Glad Frigessi (21)
    Skoleringsansvarlig for AUF i Oslo.

Julekalenderserien Nissene over skog og hei er tatt av skjermen på grunn av beskyldninger om «blackface» og rasisme. Foto: TVNorge

Antirasismen bør ikke drive med shaming av mennesker og fortidens feil.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Først må jeg si at rasisme selvfølgelig er fullstendig uakseptabelt. Men fokuset i rasismedebatten handler ikke lenger om samfunnsproblemer som rammer flere minoriteter. Det er blitt en debatt om statuer, benker, studiepensum og kultur.

Sist ut er Discoverys beslutning om å fjerne TV-serien Nissene over skog og hei etter press om å ikke vise en karakter i blackface.

Ikke misforstå, blackface er ikke greit! Men som en politisk engasjert minoritetsperson mener jeg at dette ikke er veien å gå for å løse problemene knyttet til rasisme i samfunnet.

Når det gjelder beskyldningene om blackface på Nissene over skog og hei, er det et perfekt eksempel på feil tilnærming til rasismeproblemet.

Hjelper ikke å «shame»

Vi skal lære noe av ulike typer humor som ikke er like innenfor lenger, ikke sensurere det. Våre feil må ikke bli fjernet fra minnet. De må belyses og vises i en trygg setting, slik at vi vet at vi ikke skal gjøre dem igjen.

Simon Glad Frigessi (21), skoleringsansvarlig for AUF i Oslo. Foto: Privat

For ja, karakteren «Ernst-Øyvind» er ille, men den burde fortsatt ikke fjernes bare fordi man føler seg såret.

Vi lever i 2020 nå, og vi vet at blackface er feil. Derfor er det viktig å vise klippene, slik at man lærer at slike karikaturer oppleves vondt og ikke har noen rot i virkeligheten. Antirasismen skal ikke være en anledning til å drive med shaming av mennesker og av fortidens feil.

Sporer av

Antirasismen må illustrere hvordan virkeligheten til mange nordmenn med minoritetsbakgrunn er i dag, og hvorfor de føler seg utsatt for rasisme og diskriminering. Hva med å slå ned på dem som faktisk er rasister istedenfor?

Debatten om å rive blant annet Churchill-statuen og von Linné-benken, som kan oppfattes som rasistiske, bør heller ikke frontes som en kjernesak i antirasismen.

Hvordan skal dette gjøre noen forskjell for oss minoritetspersoner, som får hets på grunn av vår etnisitet?

For hva handler egentlig rasisme i Norge om?

Sensurering gjør ingen forskjell

Den handler om alle de ungdommene med minoritetsbakgrunn som blir utsatt for tilfeldige kontroller av politiet.

Den handler om at hvis man har et utenlandsk navn, så har man 25 prosent mindre sjanse til å bli kalt inn til jobbintervju. Og det handler om alle som blir utsatt for hets, men som aldri ser de skyldige få straff for rasismen.

Kampen mot rasisme må inn i institusjonene våre, skolen, arbeidslivet, lovene og ikke minst i politikken. Tiltak kan være kvitteringsordninger fra politiet, hvis man blir stoppet tilfeldig. Eller anonyme jobbsøknader og strengere straffer for rasisme. Disse er enkle tiltak.

Politikk kan gjøre en reell forskjell. Å fjerne Churchill fra Solli plass og «Ernst-Øyvind» fra TV-skjermen gjør ikke det.

Les også

– Nok er rett og slett nok

Les også

Blir du krenket når vi sier at rasismen står sterkt i Norge? | Sarah Irgens-Thoresen


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.


Les mer om

  1. Rasisme
  2. TV
  3. Discovery