Arveavgift: Egentlig en direkte skatt på arv, som man betalte hvis man arvet verdier for mer enn rundt en halv million kroner. Avgiften ble avskaffet av Solberg-regjeringen.

Asylsøker: En person som har kommet til Norge eller andre land og søkt om beskyttelse (asyl), men som ikke har fått søknaden sin endelig avgjort ennå.

Byråkrat: Person med jobb i kommunen, staten eller fylkeskommunen, som ikke er politiker og heller ikke lærer eller sykepleier. Kan for eksempel være en jurist, en økonom eller en statsviter som sitter på et kontor og behandler en søknad om å få bygge et hus. I politisk debatt blir byråkrater ofte beskyldt for å være teoretikere som sitter på et kontor i Oslo, eller noen som jobber tregt og koster mye.

Borgerlig side: Brukes om partier på høyresiden i politikken, først og fremst Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti (KrF). KrF misliker imidlertid å bli kalt borgerlig og omtaler seg heller som et ikke-sosialistisk parti.

CO₂-effekt: Eller drivhuseffekten. Når noen gasser, som karbondioksid, blir sluppet ut i atmosfæren, stiger temperaturen på Jorden. I for store mengder fører utslippene til klimaendringer. Hvordan vi skal slippe ut mindre klimagasser, er en viktig sak for mange partier i valgkampen.

Distriktsopprøret: Senterpartiet, som liker å tale distriktenes sak, gjør det bra på meningsmålingene før valget. Mange mener dette er et uttrykk for at folk i distriktene gjør opprør mot vedtak fattet av politikere «som sitter inne i Oslo og bestemmer». Grunnen: De mener det skjer en sentralisering, for eksempel at små kommuner blir slått sammen med større og at lensmannskontor legges ned.

Eiendomsskatt: Skatt du må betale fordi du eier et hus eller for eksempel en hytte. Hver enkelt kommune avgjør om de vil ha en slik skatt. 366 av 426 kommuner har det i dag.

Elite: Eller Oslo-eliten. Folk med viktige jobber i politikk, medier, kulturlivet eller næringsliv , som bor i Oslo-området og som har stor innflytelse. Mange av dem får lett spalteplass i avisene og blir ofte intervjuet i TV. Mange i distriktene er kritiske til denne gruppen og mener de har for stor makt og ikke forstår utfordringene til folk i landet ellers.

Flertallsregjering: Det er 169 seter på Stortinget. Dersom partiene som vinner valget og lager regjering, har over halvparten av disse setene, har de flertall. Det betyr at de ikke trenger støtte fra andre partier for å få vedtatt politikken sin. Den rødgrønne regjeringen til Jens Stoltenberg var en flertallsregjering.

Flyktning: En person som har flyktet fra hjemlandet sitt og frykter for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilhørighet til en bestemt sosial gruppe.

Forlik: En avtale flere partier er blitt enige om, selv om de kanskje var uenige før de satte seg ned og forhandlet. I politikken inngår man oftest forlik om store, viktige saker der man ønsker at alle eller nesten alle partiene på Stortinget skal bli enige for å sikre stabilitet. Da er det ikke så lett for en ny regjering å snu opp ned på det de ble enige om. Derfor inngås det for eksempel forlik om hva slags pensjon de eldre skal få og hvordan vi skal nå klimamål.

Formuesskatt: Et hett tema i valgkampen. Formuesskatten er ikke skatten du betaler av lønnen din, men av det man eier og har av penger i banken eller i aksjer. Men eier du et stort hus og har mye gjeld, har du kanskje likevel ikke formue. I år kan du ha nesten 1,5 millioner i formue før du betaler formueskatt.

Godhetstyrann.
Jenny Jordahl

Godhetstyranniet: Uttrykk som blant annet er blitt brukt av innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) for å beskrive hvordan de som tar til orde for en streng innvandringspolitikk, fremstilles som «fæle mennesker». De som er for en «snillere» innvandringspolitikk, blir sett på som gode og varme, mener hun. Noen av dem som er kritiske til innvandring, føler at ytringsfriheten deres blir begrenset på grunn av «godhetstyranniet».

Jenny Jordahl

Grønt skifte: Betyr at samfunnet må forandre seg i en mer miljøvennlig retning og slippe ut mindre klimagasser. Mål: Redde klimaet. Politikerne er uenige om hvor raskt og hvor langt man skal gå i denne retningen. Skal Norge for eksempel lete etter mer olje? Skal det bli dyrere å kjøre biler som forurenser (grønt skatteskifte)? Og hvordan skal Norge gå fra å ha mange arbeidsplasser knyttet til olje og over på andre ting vi kan leve av?

Hylekor: Brukes om en gruppe mennesker som protesterer mot noe. I en Facebook-kampanje i fjor høst kritiserte Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) politikken og menneskesynet til innvandringsminister Sylvi Listhaug, og ba folk donere penger til organisasjonen. Mange lot seg engasjere av kampanjen, og Listhaug svarte med kalle kritikerne et «hylekor». Resultatet ble at rundt 100 personer møtte opp utenfor kontoret hennes for å hyle og vise henne hva et hylekor egentlig er.

Hylekor.
Jenny Jordahl

Ideologi: En ideologi er et sett av tanker og ideer som henger sammen. Det kan dreie seg om hvordan man mener at samfunnet skal styres eller organiseres. Tror man på en bestemt ideologi, blir det som å ha på seg briller: Bruker man solbriller, oppfatter man det man ser på en annen måte enn med vanlige briller.

Jordbruksoppgjøret: Norske bønder får støtte fra staten for å produsere mat. Hvor mye de skal få i støtte, er hovedtemaet når bøndenes og statens folk møtes i det som kalles jordbruksforhandlingene hvert år. Avtalen får konsekvenser for bøndenes inntekter og hva maten kommer til å koste.

Koalisjonsregjering: Hvis ett parti ikke er stort nok til å danne regjering alene, må det samarbeide med andre partier. De som samarbeider, omtales som en koalisjon. Solberg-regjeringen er en koalisjonsregjering med Høyre og Fremskrittspartiet.

Konsekvensutredning: Hva vil skje dersom vi borer etter olje i Lofoten eller om vi bygger ut et nytt vassdrag? Konsekvensutredninger skal sikre at virkninger på miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning når man planlegger. I Lofoten kan man for eksempel vurdere hvordan fisk, turisme, arbeidsplasser påvirkes av oljeboring og eventuelle utslipp.

Lykkejeger: I den politiske debatten brukes ordet negativt om mennesker som har kommet hit for å søke lykken - og som ikke måtte flykte på grunn av krig eller forfølgelse. Men hvem som kalles lykkejegere, er det delte meninger om.

Mindretallsregjering: En regjering med partier som har fått mindre enn halvparten av de 169 plassene på Stortinget under valget (halvparten = 85 stykk). Solberg-regjeringen, som består av Høyre og Fremskrittspartiet, har bare 77 seter, men har makt fordi Venstre og KrF er støttepartier til en slik regjering (se forklaring under S).

Norske verdier: Tema som seiler opp til å bli en av valgkampens store debatter. I et intervju i VG i sommer sa nestleder i Senterpartiet Ola Borten Moe og kulturminister Linda Hofstad Helleland (Høyre) at norske verdier er under angrep. De trakk blant annet frem den kristne kulturarven. Men det er svært delte meninger om hva som er norske verdier: Er det at vi spiser geitost og vafler, at vi har likestilling, eller at vi spiser svin og viser ansiktet vårt?

Opposisjon: De partiene på Stortinget som ikke sitter i Regjering, tilhører opposisjonen. De er ofte uenige med Regjeringens forslag.

Pakkeforløp: Dersom du får kreft, er det nå laget en «oppskrift» for hva som skal skje: Helsepolitikerne kaller det et pakkeforløp. Hvis legen har mistanke om at du kan ha kreft, starter et slags program, som skal være likt i hele landet: Du skal bli undersøkt, eventuelt få en diagnose og i såfall behandling innen gitte frister.

PK: Politisk korrekt. Flere bruker uttrykket for å beskrive politikere som ikke tør si annet enn det flertallet mener om vanskelige temaer som innvandring og integrering.

Quo vadis: Latin for «hvor går vi». Både regjeringen og opposisjonen har kalt årets valg et retningsvalg.

Regjering: Består av det eller de partiene som har den utøvende makten i Norge. Stortinget vedtar lover og budsjetter. Regjeringen må gjøre jobben, Stortinget gir oppdraget. Statsministeren leder regjeringen og bestemmer hvem som skal få være med (statsråder). Statsrådene har ansvar for hvert sitt departement.

Sentrumsparti: Partiene som befinner seg mellom høyre- og venstresiden. I dag gjelder dette Kristelig Folkeparti, Venstre, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne. Venstre og KrF sier de ønsker en Høyre-ledet regjering hvor de selv er med (men ikke Frp), Sp ønsker å sitte i regjering sammen med Arbeiderpartiet, mens MDG nekter å velge side.

Statsbudsjett: Forslag til hva staten skal bruke pengene på det neste året og hvor de skal skaffe inntektene fra. Det viktigste dokumentet regjeringen lager i løpet av et år.

Jenny Jordahl

Sofavelger: Person som ikke reiser seg fra sofaen på valgdagen og lar være å bruke stemmeretten. Ved forrige stortingsvalg valgte hver femte velger sofaen fremfor valglokalene.

Sperregrense: På Stortinget sitter 169 folkevalgte. 150 velges ut fra hvor stor oppslutning hvert parti får i hvert fylke (= distriktsmandater). I tillegg velges 19 utjevningsmandater for å sikre at fordelingen av seter i Stortinget blir mest mulig likt det nasjonale valgresultatet. Men for å få være med i konkurransen om disse 19 plassene, må man få minst 4 prosent av alle stemmer i Norge. Derfor sier vi at sperregrensen er 4 prosent.

Dette skjer med stemmeseddelen etter at du har sluppet den i urnen Her vises prosessen fra du slipper stemmeseddelen i urnen, til den er registrert av valgorganisasjonen i Oslo og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Stortinget: Norges folkevalgte forsamling. Her sitter 169 politikere som er valgt fra hvert sitt fylke. Stortinget har ansvar for å vedta lover og statsbudsjett. Det skal også kontrollere at Regjeringen utfører jobben sin i tråd med Stortingets vilje.

Støtteparti: Et parti som ikke sitter i en regjering, men som støtter den mer enn andre. I dag støtter KrF og Venstre Erna Solbergs regjering. De har inngått en avtale om å støtte Regjeringen, mot å få noe tilbake. Blant annet lovet Solberg-regjeringen dem at oljeleting i Lofoten, Vesterålen og Senja ikke skulle konsekvensutredes i perioden 2013–2017.

Svenske tilstander: Uttrykk som ofte brukes for å beskrive hvor ille noen mener det er på enkelte steder i Sverige. Disse stedene har ofte en høy andel innvandrere uten arbeid og en høy andel kriminelle. Sylvi Listhaug er blant dem som har brukt uttrykket som et skjellsord, men flere mener det er et upresist begrep.

Trygd: Det er ulike former for pengehjelp du kan få fra staten dersom du ikke kan jobbe. Er man for eksempel ikke i stand til å jobbe fordi man har en varig skade eller sykdom, kan man få uføretrygd.

Utjevningsmandat: Se sperregrense.

Ulvestrid.
Jenny Jordahl

Ulvestrid: Hvor mye ulv skal vi ha i Norge? Dette er det stor uenighet om. Ulven i Norge er fredet og kan derfor bare unntaksvis jaktes på. Men den utgjør en trussel for sauer på beite, elg og rådyr og hunder på jakt. Stortinget har vedtatt at ulven skal holde seg innenfor en ulvesone og få et bestemt antall unger. Men ulven har ikke fått med seg vedtaket og kan finne på å spise sauer utenfor sonen. Gjør den det, begynner diskusjonen om hvor mange ulver man kan få lov til å skyte.

Valgflesk.
Jenny Jordahl

Valgflesk: I en valgkamp kommer politikerne med en rekke løfter. Lover de litt vel mye – og litt mye som kan karakteriseres som populært – kalles det gjerne valgflesk. Velgernes skal lokkes til dem ved at de tilbyr slikt «flesk».

Velferdsstat: En stat, som f. eks Norge, som gir innbyggerne en rekke gratis goder som finansieres med skattepenger. Eksempler: Utdannelse, gratis sykehusbehandling, lang foreldrepermisjon og trygd (se T).

Venstresiden: Partiene på venstresiden ønsker ofte at staten skal løse mange oppgaver for oss. Derfor er de tilhengere av at staten skal ta inn mer i skatter enn høyresiden. Rødt, Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet tilhører venstresiden.

Velferdsprofitør.
Jenny Jordahl

Velferdsprofitør: Negativt uttrykk, særlig brukt av venstresiden, for å beskrive private firmaer som «gjør butikk» av å drive f. eks barnehage, barnevernsinstitusjoner eller sykehjem. De utfører ofte tjenester for det offentlige og kan for eksempel få direkte pengestøtte fra en kommune for å drive barnehage.

Vippeposisjon: Det eller de partiene som kan avgjøre valget, fordi de sitter på «vippen». Ved årets valg kan f.eks. stemmene til Miljøpartiet De Grønne eller Rødt avgjøre om Jonas Gahr Støre får flertall. På motsatt side kan Venstre eller KrF avgjøre om Erna Solberg kan fortsette. Partiene i vippeposisjon kan vippe flertallet over 85 av de 169 plassene i Stortinget. Partier i vippeposisjon får dermed langt større makt enn partiets størrelse skulle tilsi.

Willoch: Kåre Willoch (88) er tidligere statsminister for Høyre (1981–1986) og deltar fortsatt i den offentlige debatten.

Xenofobi: Et annet ord for fremmedfrykt.

Yrkesfagløft: Mange elever som begynner på yrkesfag, dropper ut eller fullfører ikke i løpet av fem år. Samtidig vil det bli et stort behov for fagutdannede i fremtiden. Derfor er det et viktig politisk mål å heve statusen til yrkesfagene og få ned frafallet.

Vurderer du å la være å stemme? Bruk 55 sekunder på denne videoen først.

Zzzzzzz......Noen synes politiske debatter er kjedelige og gidder ikke å lytte til dem. Men det er stortingsvalg bare hvert fjerde år, så det er nå du har mulighet til å påvirke hvem som skal bestemme i landet.

Ærlighet: Å si sannheten. En egenskap som mange politikere beskylder hverandre for ikke å ha.

Øremerkede midler: Penger staten overfører til kommuner eller fylkeskommuner, som de må bruke til bestemte formål, for eksempel å ansette flere lærere.

Årsavgift: Penger som bilister må betale til staten for å få lov til å kjøre bilen sin. For en vanlig bil under 7500 kilo, er avgiften på 2820 kroner. Fra neste år blir ordningen byttet ut med en trafikkforsikringsavgift. Det innebærer at de som betaler bilforsikringen sin i månedlige terminer, vil få delt opp avgiften og dermed unngå én stor regning hvert år.