Kjære Aksel,

Jeg vokser opp i et av Norges rikeste kommuner.

Jeg er en av mange som ikke er på buss. Jeg står utenfor som publikum og føler meg alene. Jeg føler at jeg ikke har noen å være med lenger, da mine aller bestevenner ble med på bussen og lot meg stå igjen alene. Et problem vi skulle takle sammen, ble plutselig mitt eget.

Jeg skal nå begynne i annenklasse og vet ikke hvordan jeg skal klare de neste to årene når det er slik.

Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg, eller hva jeg skal gjøre i helgene lenger. Mine bestevenner har helt sluttet å bry seg om meg, og de skjønner ikke hvilken smerte jeg gjennomgår.

Hvordan skal jeg klare meg de neste årene uten å møte veggen helt?

Hilsen gutt (17)


Kjære gutt (17)

Dette forstår jeg at er vanskelig! Jeg er selv oppvokst i en rik kommune og har gjennom mange år sett hvordan russetiden er blitt en større og større del av ungdomstiden.

Aksel Inge Sinding.
Monica Strømdahl

Det er selvfølgelig fint å ha tradisjon for å feire endt skolegang på en ordentlig måte, men nå har fokuset dreid seg gradvis mer mot å ha store og flotte busser, bruke mye penger og feste stadig mer utagerende.

Ting og status gir ofte en glede og synes viktig der og da. Spør du imidlertid dem som har vært russ, ti år etter russetiden om hva de satte mest pris på, vil jeg tippe at de fleste ikke svarer pengebruk, men heller fellesskapet og opplevelsene de hadde. Å være med venner, planlegge noe stort og skape minner sammen.

Dette har jeg også snakket med flere av dine jevnaldrende om, og jeg vet at mange tenker det samme.

Ikke ta avstand

For det er akkurat det mennesker trenger – fellesskap og tilhørighet. Det å stå som publikum og kikke inn er en vond og ensom følelse.

Det er det ikke rart at du føler deg utenfor og alene og at de neste årene synes uoverkommelige. Det blir enda verre når vennene dine som skulle være der og støtte deg, også svikter.

Du har rett til å synes at det er urettferdig og vise dem at du er skuffet.

Vi trenger å føle at vi hører til. Det kan være mange grunner til å ta avstand fra russetiden, i hvert fall til de mest ekstreme miljøene, både av sosiale og prinsipielle årsaker.

Samtidig vil jeg ikke råde deg til å ta avstand fra andre. Det er ikke sunt på lang sikt, hverken for din psykiske eller fysiske helse.

Oppleve sammen

Oppgaven din blir da på et vis å finne et fellesskap du kan tilhøre og trives i. Er det andre som ikke deltar som du kan være med?

Kan du ta det opp med vennene dine, at du ønsker å tilbringe tid med dem i årene som kommer, uten å delta i russetiden?

Eller går det til og med an å revurdere beslutningen, og finne en måte du kan delta i feiringen på uten å bli en del av alle fordommene du ikke ønsker å vedkjenne deg?

Kanskje jeg høres gammeldags og treig ut, men ser man gjennom pengebruk, russesanger, status og prestisje, handler russetiden i bunn og grunn om det å oppleve noe sammen.

Det vil jeg råde alle videregående elever til å huske på.

Ønsker deg lykke til i jakten på fellesskap!