SiD

Vi trenger mer åpenhet og dialog om selvmord

  • Jente (17)
    Jente (17)
Medmennesker må vite hva som foregår i hodet til en som er suicidal, og de må lære hvordan de skal håndtere det, skriver jente (17).

Si ;D-innlegg: Vi ungdommer trenger å vite hva vi skal gjøre dersom en venn sliter og ønsker å ende livet sitt.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

I løpet av de siste ukene har flere ungdommer begått selvmord i Lillehammer-området.

Totalt har det skjedd fire selvmord i løpet av én måned. Det er fire for mye.

Hvordan kan vi forebygge selvmord?

Ulike tiltak er blitt gjort i løpet av denne perioden, som blant annet felles minnemarkering i tillegg til at helsetjenesten på skolen er blitt mer synlig.

Dette er flotte tiltak, men jeg savner mer åpenhet om hvordan det føles å være så dypt nede.

Hva foregår i hjernen til en som er suicidal? Hvordan kan man som medmenneske være med å forebygge selvmord?

Vi trenger flere følelsesladde historier

På et foredrag jeg var på delte en dame historien om søsteren sin som ble utsatt for to ulykker. Etter den ene reiste hun seg igjen, men den andre ulykken endte med døden.

Tankene må deles, og vi må stille viktige spørsmål

Historien ble fortalt rett fra hjertet. Fortellingen fikk de som var i salen, til å snakke om det lenge etter at foredraget var over. Jeg ønsker å høre flere slike historier som setter dype spor og som fremkaller følelser hos folk.

Det hjelper ikke med en person på andre siden av telefonrøret når det står på som verst.

En person som er nedfor, trenger omsorgsfulle mennesker som vedkommende kjenner.

Han eller hun trenger mennesker rundt seg som er god på å trekke frem de beste egenskapene til vedkommende.

Finnes ingen fasit

Som medmenneske trenger vi å vite hva vi skal gjøre når tragiske hendelser skjer. Vi trenger å vite hva vi skal gjøre dersom en venn sliter og ønsker å ende livet sitt.

Det finnes ingen fasit, men vi trenger veiledning som kan lede oss lenger enn der vi er i dag. Temaene selvmord og psykiske lidelser er såpass tabubelagt at de som er utenforstående, blir redd for å si eller gjøre noe feil.

Til slutt ender de bare opp med ikke å gjøre noe som helst.

Vi trenger dialog

Skolen er en god arena for sammen å kunne reflektere og prøve å forstå problematikken. Vi trenger ordentlig dialog.

Alle kan ikke bare sitte med egne tanker helt for seg selv.

Tankene må deles, og vi må stille viktige spørsmål. Ved hjelp av dialog kan vi forebygge fordommer utenforstående kan ha mot dem som ønsker å ta sitt eget liv eller som har en psykisk lidelse.

Prøver å skjule

Åpent hus med helsepersonell til stede er et flott tiltak, men mange av dem som sliter mest, møter nok ikke opp på åpent hus for å få den hjelpen de egentlig kan trenge.

Det blir som å gå ut i offentligheten og si at du er psykisk syk når du egentlig prøver å skjule det. Noen kan være redde for å virke oppmerksomhetssyke at de heller holder munn og forverrer tilstanden sin.

Må bidra til at tallene synker

Det er disse vi som medmennesker trenger å ta tak i. Da må vi vite hva som egentlig foregår i hodet til en som har det vanskelig og hvordan vi skal håndtere det.

Selvmordsstatistikken vil trolig aldri stagnere. Likevel må vi gjøre så mye som mulig for at tallene synker. Vi har ingen flere liv å miste.


Selvmord er et vanskelig tema å skulle ta opp. Her er noen av innleggene som har gjort nettopp det:

Les også

  1. Min pappa valgte å dø. Nå vil jeg at flere menn skal snakke om tankene sine, skriver Thea G. Østensen (19).

  2. Jeg har vært der, i selvmordstanker, men det finnes løsninger som er mer konstruktive, skriver Torbjørn Mohn-Haugen.

  3. Arne Holte: Takk for åpenheten, Lene Marlin!


Les mer om

  1. Selvmord
  2. Lillehammer
  3. Kommunikasjon