SiD

Dagens opptakssystem favoriserer dem som er sånn passe gode i alt | Andreas Bøe

  • Andreas Bøe (18)

Si ;D-innlegg: Men samfunnet trenger spesialister, ikke allroundere.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

På denne tiden av året får håpefulle og spente studenter fra alle kanter av landet svar på sine søknader på universiteter og høyskoler.

Noen er naturligvis strålende fornøyde, og andre svært skuffet.

Til dere som kom inn på deres ønske, gratulerer. For de fleste av dere ligger det hardt arbeid bak dette inntaket.

Ved det jeg nå skal skrive håper jeg ikke dere mister noe av den ekstasen dere har opparbeidet dere de siste dagene. Men det inntakssystemet vi har i dag er utdatert, urettferdig og i stor grad misvisende.

Spiller ingen rolle

På Kirkeparken Videregående Skole i Moss var det to elever som utmerket seg i valgfaget rettslære. Begge hadde planer om å studere rettsvitenskap videre, og etter å ha fått vite at de hadde de to beste besvarelsene på sluttvurderingen i nettopp rettslære, endte begge med å søke på rettsvitenskap. Det er jo logisk.

Rettslære er et fag som omhandler juridisk metode og skraper på overflaten av de største rettsområdene. Å gjøre det bra i rettslære gir gode forutsetninger for gode resultater også i rettsvitenskap.

  • Disse to ungdommene drømmer om å bli lege, men kommer ikke inn: Ja til leger uten karaktergrenser

De søkte på jusstudiet, men kom ikke inn. Hvorfor? Den ene hadde et problem med aminosyrer og spansk, mens den andre hadde en dårlig dag på nynorskeksamen.

Hva man er god i spiller ikke noe rolle i et opptak til et universitet

Hva man er god i spiller ikke noe rolle i et opptak til et universitet. Om man drømmer om å bli advokat kan denne drømmen ryke fordi det eneste du klarer å hoste opp på spansk er «no comprendo» og «una cerveza, por favor».

Da kan man ha så gode forutsetninger for jusstudiet man vil, en slik spesialisert elev vil ikke ha en sjanse.

Vi trenger spesialister

Problemet er at for et universitet er en elev et tall (karakterpoeng), for eksempel 49,1. Dette tilsier at en elev har 4,91 i snitt av alle karakterer, og det er karaktersnittet man søker med.

De som har de beste sjansene vil naturligvis bli de som er sånn passe gode i alt.

Hun som er vanvittig god i rettslære, men dårlig i nynorsk, vil ikke ha en sjanse, selv om hun antagelig hadde blitt en mye bedre advokat. Hadde hun vært litt god i begge fagene, ville sjansen vært større.

I mange land praktiseres intervju-system, universiteter har lov til å vektlegge ulike karakterer til hvert enkelt studium, og skolen får jevnt over et mye bedre innblikk i hver enkelt elev.

En kommende lege burde ikke trenge å imponere i basketball og tysk grammatikk. En kommende ingeniør burde ikke miste sjansen til å nå drømmen sin fordi han ikke klarte å tolke Knut Hamsun helt slik læreren ville.

Vi burde ha kommet lenger enn dette.

Et moderne samfunn ser etter spesialister, ikke allroundere. Nå er det på tide at vi tilpasser oss.


Mer om høyere utdanning og karakterer?


Bedre lykke neste år? Hør denne podkasten!

Da Cecilie Glittum gikk ut av videregående i fjor, hadde hun 20 av 21 mulige 6-ere på vitnemålet. Sammen med Markus Borge Harbo (20), som hadde 26 av 26 mulige 6-ere på vitnemålet, gjester hun ukens podkast for å dele sine tips.

— Det viktige er ikke å pugge, men å forstå og skaffe oversikt, sier Borge Harbo.

Flere konkrete tips? Hør podkasten med ett klikk her:


Mer podkast? Vi diskuterer memes og de fem S-ene

  • Skole
  • Sex/singelliv
  • Serier (Er Skam oppskrytt? Og hvor mye tid bruker unge på Netflix egentlig?)
  • Selfie (Når og hvor er det innenfor å dra frem en selfiestick? Hvor går den geografiske grensen?)
  • Sukker

Dessuten snakker vi om fenomenet memes. Hvorfor er det så populært?

Hør den med ett klikk her:

Les mer om

  1. Videregående skole
  2. Skole og utdanning
  3. Høyskoler
  4. Skole