SiD

Du verden, som man lærer av presset

Vi ungdommer må heller spørre oss selv hvordan vi best kan mestre presset, heller enn å få det til å forsvinne. For det skjer ikke. Sorry.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Vi kan bare drømme om et samfunn hvor det å prestere blir mindre verdt, men det kommer ikke til å skje, skriver Lars Olav (19). Foto: NTB Scanpix

Den siste tiden har jeg gang på gang lest avisartikler og kommentarer skrevet av og om ungdommer som faller sammen under prestasjonspress.

Presset kommer fra alle kanter, og det er antakelig essensen av problemet — at man skal være perfekt i alt.

Skolen trekkes frem som en av verstingene, hvor både lærere, foreldre og eleven selv stiller for høye krav til seg selv.

60 timer i uken på skole

Jeg kunne også beklaget denne utviklingen og langet ut om mine tragiske utfordringer for en perfekt CV, men det hjelper ikke.

Vi ungdommer må heller spørre oss selv hvordan vi best kan mestre presset, heller enn å få det til å forsvinne. For det skjer ikke. Sorry.

Lars Olav (19) mener ungdommer må lære seg å takle presset i stedet for å skylde på systemet. Foto: Privat

Jeg studerer for tiden det internasjonale videregåendeprogrammet IB ved en skole i Swaziland. Jeg bruker omtrent 60 timer ukentlig på skolen i tillegg til fritidsaktiviteter. Det er innmari tøft.

Men jeg overlever, og du verden som jeg lærer av det.

Vi må erkjenne at det er slik

Jeg er konstant under press med deadlines og prøver på en daglig basis.

Da må du kunne planlegge tiden din. Tidsplanlegging. Det er stikkordet.

Jeg vet at hvis jeg bruker en time ekstra på Facebook eller med venner, så må jeg ta igjen den timen senere. Brutalt enkelt.

Vi kan bare drømme om et samfunn hvor det å prestere blir mindre verdt, men det kommer ikke til å skje.

Da må vi som ungdom faktisk erkjenne situasjonen og lære manøvrene for å holde oss flytende. Det er livsviktig.

Vil vi ha et samfunn der 5 er bra nok?

Jeg tror at når læreren har gitt en stor oppgave, så går ikke det utover gjennomsnittlig tid brukt på Netflix, Facebook, Twitter og Instagram for mange.

Det går heller utover søvn eller annet arbeid. For noen er ikke dette tilfellet, og da er det utrolig vanskelig å leve opp til kravene. Da må man finne løsninger.

Kanskje må man nøye seg med karakteren 5 denne gangen, men det betyr ikke at det er noe galt med en lærer som oppfordrer eleven til å strekke seg etter en sekser neste gang.

Jeg er enig i at det er viktig for eleven å kjenne på mestringsfølelse, men dette setter ingen stopper for å løfte blikket mot neste nivå.

Det må da gå an å være fornøyd med det du har produsert, men likevel ha et ønske om å forbedre seg.

Vil vi virkelig ha et samfunn hvor vi sier oss fornøyd med en femmer fordi det er «bra nok»?

Vi må bite tennene sammen

Vi ungdommer må lære oss hvordan vi overlever i dagens samfunn.

Det er fryktelig enkelt å rette en kollektiv langfinger mot systemet, men det gjør altså ikke nytte for seg utover å sette problemet på dagsorden.

Det hjelper heller ikke å skyve skoletrett ungdom foran oss i en kamp for leksefri skole. Det er ikke måten å gjøre det på.

Vi må bite tennene sammen og lære. Da kan vi prestere og samtidig ha det bra.

Les også

Like meningsløs som en hennatatovering

Les også

En ekte sirkusartist

Les også

Jeg er en av de unge naverne

Lars Olav Flakkenberg (19)