Når jeg tenker på Oslo øst, blir jeg stolt | Rahman Akhtar Chaudhry

Å være oppvokst på østkanten har gitt meg utrolig mange gode erfaringer som jeg har tatt med meg videre i livet.

Nå bor og studerer jeg i Bergen, og jeg savner Oslo øst hver eneste dag, skriver Rahman Akhtar Chaudhry (23).
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes inn her.

I 2013 skrev jeg et av mine første Si ;D-innlegg. Da var jeg 16 år gammel og gikk på Nordberg ungdomsskole. Innlegget handlet om hvordan hjembyen min, Oslo, var delt i to.

Ungdommene fra Oslo øst, der jeg er fra, ble ofte portrettert som problembarn, og vi hadde ikke alltid det beste ryktet på oss. I bydelene våre hadde vi utfordringer med barnefattigdom, integrering og ungdomskriminalitet. Utfordringene var på ingen måte ute av kontroll, men de var større enn i andre deler av Oslo.

Tok et oppgjør mot fordommer

I innlegget mitt tok jeg et oppgjør med fordommene som fantes mot Oslo øst og hvor vakkert det faktisk er på vår kant av byen.

Dette er fortsatt noe som står meg veldig nært, men når jeg tenker på Oslo øst og vi som er derfra, tenker jeg ikke lenger på alt andre folk sier om oss. Jeg blir mest stolt!

Å være oppvokst på østkanten har gitt meg utrolig mange gode erfaringer som jeg har tatt med meg videre i livet.

Toleranse er viktig

Jeg har lært om toleranse, jeg har fått oppleve alle de magiske øyeblikkene som oppstår når folk med ulike bakgrunner blir kjent med hverandre, og jeg har fått lære hvor viktig et godt lokalmiljø kan være.

Likevel er forskjellene fortsatt til stede i Oslo. Vi vet at hvilken bydel du bor i, påvirker din forventede levealder. Vi vet at det er langt mer barnefattigdom i bydelene på østkanten enn på vestkanten.

Ungdom på Oslo øst sliter fortsatt med et ufortjent rykte. Men jeg er utrolig stolt over alt det flotte samfunnsarbeidet ungdom på Oslo øst gjør, og alle de positive ringvirkningene det skaper i byen vår.

Nå bor og studerer jeg i Bergen, og jeg savner Oslo øst hver eneste dag!

Tre kjappe

Hvordan var det å skrive i Si;D?

Jeg mente da, og mener fortsatt, at Si;D er en av Norges viktigste avisspalter. Som 15-åring fikk jeg skrive i en av Norges største aviser, og man skal ikke undervurdere hvor viktig den muligheten er for samfunnsengasjert ungdom. Jeg følte meg i hvert fall veldig hørt.

Er det noe du angrer på at du skrev / eller ikke skrev?

Man må alltid prioritere mellom saker man vil jobbe for. Jeg skrev mye om klasseforskjeller. Det er et politisk felt som er veldig viktig for meg, så jeg angrer ikke på at jeg valgte å skrive om det.

Hvordan kan vi sørge for at ungdom får en enda tydeligere stemme i samfunnsdebatten fremover?

Innføre stemmerett for 16-åringer. Først i lokalvalg, og så i Stortings- og Sametingsvalg.

13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.


Her er andre Si ;D-legenders bidrag til serien «Femten i fremtiden»: