Nå må du tenke på jenter og kvinner, Erna! | Agnes Nordvik
For mange jenter er skolen et fristed fra overgrep og vold i hjemmet. Nå er det borte.
Nå har vi det vanskeligere i Norge enn på mange år, og vi er heldige som har politikere som har satt i gang en politikk som ser ut til å virke.
Samtidig har det vært en måned hvor vi kun har brydd oss om oss selv. Når vi har sett over grensen, så har det vært for å se hvor hardt vi selv er rammet sammenlignet med andre land.
Det er andre land som klarer å se utover og hjelpe sårbare grupper, og samtidig ivareta egen befolkning. Det bør også rike Norge gjøre!
Kvinner rammes hardest
De økonomiske konsekvensene av koronaviruset rammer spesielt kvinner og jenter hardt.
En venn av meg fra Zimbabwe forteller om at mange jenter nå må bruke tiden som skulle vært tilbrakt på skolen, til å gjøre oppgaver i hjemmet, som for eksempel vasking, rydding og passing av søsken.
I land som Zimbabwe har kvinner usikre jobber, og de tjener generelt mindre enn menn. Globalt er 70 prosent av helse og omsorgsarbeiderne kvinner. Likevel får de 11 prosent mindre betalt enn deres mannlige kolleger med samme yrker og arbeidstid.
Verden rundt gjør også koronakrisen at vold og seksuelle overgrep i hjemmet øker. For mange jenter er skolen et fristed fra familievold. Dette har de nå mistet.
I krisesituasjonen forsterkes også skadelige skikker som
barneekteskap og kjønnslemlestelse. Mange kvinner blir nå isolert hjemme med sine overgripere, samtidig blir tjenester som støtter dem utilgjengelige.
En feministisk utenrikspolitikk
Vi trenger at Norge begynner å føre en utenrikspolitikk i solidaritet med disse kvinnene.
Norge må jobbe for at alle kvinner skal få bestemme over egen kropp, og vi må gå i front for likelønn.
Det skulle bare mangle at alle helse- og omsorgsarbeidere får likt betalt – uansett kjønn!
Spesielt viktig i koronatider er det å sørge for at flere jenter og kvinner
er i utdanning, praksis eller arbeid.
Norge må nå vise vei og føre en feministiske utenrikspolitikk. All bistand må ha likestilling som delmål, og vi må sørge for at kvinners rettigheter er i fokus.
Vi må stå i front
Vi står i en krise, og jeg har troen på at vi skal komme oss gjennom den sammen.
Det er nå viktigere enn noen gang at vi tar lederskap og går i front for å skape en verden der alle har like rettigheter og muligheter!
Hvis ikke risikerer vi å gå flere steg bakover – og det har vi
hverken tid eller råd til.
Håper du er enig, Erna?
Har du fått med deg disse sakene?
Vi er ikke bare noens datter. Vi er noen. Vi er noe. | Saskia Brennen
Hva skjer når livet flyttes hjem?
13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.
