Dagens ungdom har ikke et fristed fra haterne | Siri Vålberg Saugstad
Jeg håper og tror at fremtidens 15-åringer vil bli enda mer aksepterende.
Da jeg var i femtenårsalderen, var jeg veldig opptatt av retten til å være seg selv, uten at andre skulle dømme deg for det.
Når man er ungdom, følger man gjerne flokken fordi tilhørighet er så viktig. Jeg slet med dårlig selvtillit, noe som gjorde det veldig tøft når jeg valgte å gjøre ting annerledes enn resten av klassen.
Haterne ligger i lommen
Som voksen er jeg glad for at jeg turte å ta andre valg enn resten av mitt kull. Det har brakt meg ut på mange spennende eventyr. Jeg ser nå at innstillingen jeg tok med meg fra ungdommen, om at utenforskap er noe å feire, har gitt meg et åpent syn på verden.
Når man er opptatt av at man selv skal kunne velge, er det så mye enklere å godta andres livsvalg. Om det så er hvem de elsker, hvor de kommer fra eller hvilket parti de stemmer på.
I dagens samfunn er vi mer åpne enn noensinne. Alt blir delt gjennom sosiale medier. Dette gjør det enklere for noen å finne sitt fellesskap og innse at man ikke er så utenfor som man trodde. Men det åpner også opp for haterne og mobberne.
Dagens ungdom har ikke et fristed fra haterne når de kommer hjem fra skolen. Haterne ligger i lommen til alle døgnets tider.
Akseptere den andre
Derfor er innstillingen jeg kjempet for som 15-åring viktigere enn noensinne. Vi må gi folk rett til å få være seg selv. Ved å la folk tenke utenfor boksen på alle områder utvikler menneskeheten seg videre.
Jeg håper og tror at fremtidens 15 åringer vil bli enda mer aksepterende. For over 100 år siden fikk kvinner stemmerett, for bare fire år siden fikk homofile lov til å gifte seg i kirken, og først i år åpner de for eggdonasjon i Norge.
Jo mer åpne den forrige generasjonen er, jo mer åpen blir neste. Det vil så klart bli uenigheter, og det er helt greit. For når du innser at du faktisk kan like noen du er uenig med, da blir verden en hel del bedre å leve i.
Tre kjappe med Siri Vålberg Saugstad:
Hvordan var det å skrive for Si ;D?
Si ;D var et utløp for mye ungdomsfrustrasjon for meg. Det var den største debattplattformen for ungdom på den tiden, så uansett hvor stort eller lite tema jeg skrev om, følte jeg at det ble hørt av både unge og gamle.
Er det noe du angrer på at du skrev eller ikke skrev?
Jeg var innom så mange temaer de fire årene jeg skrev i Si ;D, men likevel er det ingenting jeg angrer på at jeg skrev. Alt var så klart ikke like bra, men det var temaer som engasjerte meg, og diskusjonene de skapte, lærte jeg mye av.
Hvordan kan vi sørge for at ungdom får en enda tydeligere stemme i samfunnsdebatten i tiden fremover?
Ungdommen nå er mer engasjert i samfunnsdebatten enn da jeg var 15. Det gjør meg trygg på at ungdommen gjør sitt for at de vil bli hørt fremover. Den største jobben ligger hos oss voksne som må fortsette å lage plattformer som Si ;D, der ungdommen kan uttrykke seg om det som bekymrer og engasjerer dem.
Her er andre Si ;D-legenders bidrag til serien «Femten i fremtiden»:
Vi lever som om vi har tre jordkloder | Hulda Holtvedt
Digitalisering vil bidra til å forsterke kroppspress | Ulrikke Falch
Hold motet oppe. Det vil bli bedre. | Pamir Ehsas
13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.
