Jeg vokste opp med «Tøff i pyjamas». Nå forstår jeg hva sangen ville fortelle meg.

Lille jeg var tøff i pyjamas. Mens store meg er dum i pyjamas.

«Av og til
Så er jeg så dum
At når jeg ser meg i speilet
Da blir jeg irritert
Og jeg blir dum i pyjamas
Jeg blir dum med frakk
Og når jeg går på bussen
Da skjønner alle at»

Jeg vokste opp med bandet DeLillos. Selv om det er et gammelt band, var både jeg og pappa besatt av dem. Vi hørte på dem på vei til barnehagen, under frokosten, på vei til tannlegen og når det begynte å mørkne.

Selv om jeg var liten, husker jeg fortsatt hvordan sangene gikk. Men jeg var nok for liten til å skjønne budskapet og hva sangene handlet om. DeLillos hadde en slags barnslig vri på sangene sine, og det var sikkert derfor jeg ble så glad i dem.

«Her kommer dumme dumme dumme dum
Her kommer dumme dumme dumme dum
Wow wow
Yeah yeah
Slik går refrenget her»

Nå skjønner jeg at sangene hadde noe de ville fortelle meg. Et budskap lille jeg ikke forsto. Spesielt sangen «Tøff i pyjamas».

Det var nok fordi den var barnslig at jeg la merke til den. «Her kommer dumme dumme dumme dum» var det så enkelt å synge med på. Nærmest en barnesang.

Jeg synes nå at det er spesielt at en så dyster sang samtidig kan høres så barnslig ut. Usikkerhet er noe jeg tror vi alle sliter med. Og det er dette de formulerer med de første linjene i sangen.

Det at man aldri blir ordentlig fornøyd med hvordan man ser ut. Og du tror at alle rundt har den samme oppfatningen. Nemlig at du er en «dumme dum».

«Og av og til
Så er jeg så tøff
At når jeg ser meg i speilet
Da blir jeg imponert
Og jeg blir tøff i pyjamas
Og jeg blir tøff med frakk
Og når jeg går på bussen
Da skjønner alle at»

Da jeg var liten, var ikke usikkerhet noe jeg brydde meg om. Selv gikk jeg rundt i de samme klærne som dagen før og brydde meg overhodet ikke om utseendet mitt. Men jeg var et barn. Og det ville ikke gitt mening hvis jeg var så opptatt av dette som seksåring. Men nå er jeg det.

Jeg er mer usikker og bryr meg mer om hva andre synes. Lille jeg var tøff i pyjamas, mens store meg er dum i pyjamas. Men jeg skulle ønske det var annerledes.

«Her kommer tøffe tøffe tøffe tøff
Her kommer tøffe tøffe tøffe tøff
Wow wow
Yeah yeah
Slik går refrenget her»

Før var låten bare fengende og enkel å synge med på, og det var grunnen til at jeg likte den. Men nå betyr den noe for meg. Jeg kan sette meg inn i det med usikkerhet og at man tenker for mye over hva andre tenker om deg.

Men av og til er jeg bare lei. Lei av å bruke tid og krefter på å bry meg om hva andre tenker. Bry meg om hva andre sier om meg. Jeg er rett og slett utslitt. Og det er da de siste linjene i sangen gir mening:

«Og av og til
Så er jeg slik
At når jeg ser meg i speilet
Ser jeg ingenting
Jeg tar ikke på meg pyjamas
Jeg tar ikke på meg frakk
Og når jeg går på bussen
Da skjønner alle at
Da skjønner alle at
Da skjønner alle at»

13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

💬 Skal du delta i kommentarfeltet?

Les kommentarfeltets ti bud først. Hold deg saklig!