SiD

Foreldrene mine er døve og hørte ikke at folk hvisket. Men det gjorde jeg.

  • Kaisa Olivia Zullo
    Kaisa Olivia Zullo
    19 år
Mine foreldre greide det, til tross for at så mange aldri ville trodd det gikk an, skriver Kaisa Zullo om foreldrene Christina og Gianni Zullo.

Jeg skammet meg over at de var annerledes. Så forsto jeg hvor heldig jeg var.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Dette er en tekst til deg som føler deg innestengt i et hjørne, og som føler at du har alt å skjule.

Som ung er det sjelden noe man ønsker mer enn å passe inn. Derfor er det ekstra vanskelig om det er noe som hindrer oss i å tre gjennom det trange nåløyet for det samfunnet kaller «normalt».

Som liten syntes jeg omtrent alt foreldrene mine kunne gjøre, var grusomt flaut, spesielt fordi de ikke var som andre venners foreldre.

Foreldrene mine er døve, og jeg har vokst opp i et hjem der vi bruker tegnspråk, der jeg har kunnet skru tv-en på full lydstyrke uten å få kjeft.

Der jeg har måttet trampe i gulvet for å få oppmerksomhet og konstant har måttet minne dem på å skru av kjøkkenviften som sto på i mange timer etter at maten var ferdiglaget.

Tok imot slagene

Til tider har jeg skammet meg sånn. Jeg har ikke turt å prate med dem på bussen, ta med nye venner hjem, syntes det var flaut å være den som måtte ha med tolk til legen.

For overalt opplevdes det som at folk ikke skjønte at mine foreldre var i stand til å gjøre nesten alt alle andre kunne. Som hørende i en døv verden føltes det som om jeg var den som tok imot slagene de ikke fikk med seg.

Det føltes som om jeg var den som tok imot slagene de ikke fikk med seg

Jeg var den som hørte dem som hvisket på T-banen, og som plukket opp kommentarene fra ungdommer som passerte.

Den beste hevnen

Men så passerer du et punkt der du innser hvor feil disse menneskene tar. Der du får mer lyst til å le av dem istedenfor å ville synke i jorden.

All den energien som kreves for å skamme seg over noe man ikke kan endre, er så bortkastet. Derfor er den beste hevnen å motbevise fordommene.

At du er stolt av det som gjør at du skiller seg ut. At du beviser at det ikke er deg, men alle andre som tar feil.

Mine største forbilder

Jeg har tilbrakt 19 år i et hjem med foreldre som har lært meg å lese, tegne og sykle. Som fulgte meg til håndballtreninger, skoleavslutninger og hentet meg på fest.

Jeg har til og med vært heldig. Det er ingen selvfølge at barn vokser opp med foresatte som alltid vil stille opp for dem – og viktigst av alt er deres største rollemodeller.

Mine foreldre greide det, til tross for at så mange aldri ville trodd det gikk an. Jeg har troen på at du også greier å oppnå alt det du drømmer om.


13–21 år? Vil du si din mening om noe du er engasjert i? Si ;D vil gjerne høre fra deg. Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.


💬 Skal du delta i kommentarfeltet?

Les kommentarfeltets ti bud først. Hold deg saklig!

Les også

  1. 1. desember: Hadde det ikke vært for samtalen med bestefar, vet jeg ikke hvordan jeg hadde hatt det

  2. 2. desember: Da jeg gikk av den stappfulle bussen, følte jeg meg stolt og stor

  3. 3. desember: Jeg er helt unik. Er du?

  4. 4. desember: Jeg er lei av å lytte til stemmen i mitt eget hode

Les mer om

  1. Julekalender: Livsvisdom fra ungdommen