Hvorfor skammer så mange ungdommer seg? Dette sier psykologene!

Tre psykologer om skamfølelse i ungdomstiden og utfordringen ved å finne seg selv.

Mellom 15 og 20 prosent av norsk ungdom har psykiske vansker, viser folkehelserapporten som ble publisert i 2015. Hvorfor er ungdomstiden for mange så vanskelig?

– Det er noe grenseløst over ungdomstiden i dag, og det er noe man har fra sosiale medier, sier psykolog Jørgen Flor.

Styggen på ryggen

– Kanskje sammenligner vi oss enda mer enn før ikke bare med folk i klassen vår, men også pyntede versjoner av oss selv og liv på sosiale medier, internett og tv. Da blir kravene for hvem du ønsker å være, plutselig enda høyere, sier Aksel Sinding, psykolog og fast spaltist på Si ;D hver lørdag.

Skamfølelsen definerer måten vi uttrykker vår identitet på, forteller Sinding.

Skammen kan gjerne stamme fra oppfatninger om forventninger, enten det er fra familie, venner eller internett.

– Om du for eksempel blir sint, men har vokst opp i en familie hvor det ikke er lov til å heve stemmen, kan du begynne å skamme deg over å være sint. Da er skammen en sekundærfølelse som dekker til den opprinnelige følelsen. Du kjenner på skam, men det du egentlig kjenner på er sinne, sier Sinding.

– Skam er en ganske subjektiv opplevelse. For eksempel kan man skamme seg over utseende, egenskaper, seksuell legning eller å ha en annen religion enn hva det øvrige samfunnet har, sier han.

– Hvor er kroppsgleden?

Silje Steinsbekk er førsteamanuensis på institutt for psykologi ved NTNU, og hun har forsket mye på overvekt og psykisk helse i unge liv.

– Kropp får en mye viktigere plass i ungdomsårene enn den gjør i barneårene, hvor kroppen brukes mer til å springe og leke. Vi blir mer opptatt av å beskue den enn å bruke den, sier Steinsbekk.

Hun ser hvordan samfunnet stigmatiserer kropper som er annerledes.

Det er sårt for mange unge.

– Det blir mye skam og negativitet, hvor blir det av kroppsgleden? Gleden over å bruke kroppen? Å kjenne kroppen flyte på en løpetur eller når man danser på en fest? spør Steinsbekk.

Trygt med grenser

Med forventningene fra alle kanter, må vi voksne fortelle ungdom at det verken er mulig eller nødvendig å få til alt, mener Jørgen Flor.

Han er psykolog i Barnevernet og jobber mye med å sette tydelige grenser og rammer for ungdommene, slik at de enklere kan skape et fint liv.

– Vi skal ikke være redd for, som foreldre og som voksne, å sette tydelige grenser for barn og unge, at vi kanskje bør være forsiktig med å snakke om at du kan bli hva du vil. Alle kan ikke bli akkurat det man vil. Det finnes noen grenser der ute, og det tror jeg kan oppleves som trygt for barn og unge å få høre om, sier Flor.

– Endre betingelsene

Så hvordan skal man bli sjef i eget liv, hvordan skal man bli sin egen herre?

Alle tre er klar på at man ikke skal være redd for å søke hjelp, enten det er foreldre, profesjonelle – eller seg selv.

– Jeg tror at man ikke skal være så opptatt av å finne svaret inni seg selv. Man skal ut i livet og se hva slags tilbakemeldinger man får på valgene man tar. Prøve og feile, rett og slett, sier Flor.

Steinsbekk sier det handler om å erkjenne at man er god nok.

– Sørg for mestringsopplevelser. Det er ikke alltid vi kan endre oss selv innenfra, men vi kan endre litt på betingelsene. Du kan si: «Nei, jeg skal ikke ta kjemi, fysikk eller matte, fordi jeg vet at det blir kjempeheftig. Jeg skal heller ta de fagene som jeg vet at jeg mestrer bedre,» sier Steinsbekk.

– Velg venner som gjør deg godt, velg bort de som gjør at du kjenner deg liten og utrygg, oppfordrer hun.