SiD

Jeg hadde aldri opplevd å føle meg ensom. Så begynte jeg å studere. | Fanny Eldre Hansen

  • Fanny Eldre Hansen (20)
    bachelorstudent i pedagogikk

Det er likevel stunder jeg føler meg helt alene, hvor jeg faktisk godtar å sitte ensom i forelesning, noe jeg aldri hadde gjort tidligere i skolegangen, skriver Fanny Eldre Hansen (20). Foto: Storfjell, Ingar / privat

Si ;D-innlegg: Det er ikke slik jeg vil huske denne perioden av livet mitt.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Før jeg begynte å studere, hadde jeg aldri opplevd å føle meg spesielt ensom. Jeg begynte å studere rett etter videregående og hadde en tanke om et studieliv som skulle berike meg både intellektuelt og sosialt.

Jeg går på Blindern og ser på dette universitetet som faglig sterkt. Det er likevel stunder jeg føler meg helt alene, hvor jeg faktisk godtar å sitte ensom i forelesning, noe jeg aldri hadde gjort tidligere i skolegangen.

Jeg opplever dette som helt normalt i min universitetshverdag, og jeg stusser ikke på det lenger, noe som uroer meg. Jeg ser på det å studere som krevende, men det mest utfordrende er faktisk å møte mennesker som er interessert i å bli kjent med deg.

Savner varmt miljø

Jeg anser meg selv som en utadvendt jente som aldri har hatt noe særlig vansker med å skaffe bekjentskaper. Jeg ser nå at dette har endret seg etter jeg begynte å studere, jeg trekker meg tilbake.

I noen sammenhenger hvor jeg virkelig ønsker å si noe eller delta, så dropper jeg ut.

Det har med at mine tidligere erfaringer har gitt meg en opplevelse av ikke å bli sett eller inkludert.

Jeg har møtt mennesker og fått venner siden jeg begynte å studere. Problemet jeg ønsker å understreke, er at jeg savner et varmt og imøtekommende miljø.

Jeg orker ikke utsette meg for situasjoner hvor jeg nok en gang får bekreftelse på at jeg står alene. Dette ødelegger også for de gangene jeg kanskje kunne ha møtt noen eller hatt det gøy.

Får ikke snakket kunnskap

Dette høres ut som en sytete 20-åring som ikke får seg nok venner, og på en måte er jeg det.

Jeg forstår bare at etter hvert som mine semestre på Blindern suser forbi, så sitter jeg igjen med en tanke om et interessant studie, men en ensom studietid. Det er ikke slik jeg vil huske denne perioden av livet mitt.

Sist, men ikke minst, savner jeg engasjerende fagdiskusjoner og kollokvier hvor man kan snakke fritt.

Det ironiske ved hele denne situasjonen er at jeg føler jeg ikke får utprøvd min kunnskap, jeg får ikke snakke nok om hva jeg lærer eller møte motstand fra medelever.

Dette gjør at jeg mister troen på mine akademiske kunnskaper. Når jeg møter arbeidslivet, så må jeg stole på meg selv, og det har ikke studietiden lært meg så langt.


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.


Disse innleggene vil nok også interessere deg!

  1. Les også

    Denne ble veldig godt lest i fjor: Ingen kunne henge med meg. Så fikk jeg snap fra turen jeg ikke var invitert til

  2. Les også

    Psykologen svarer: Kjære Aksel. Jeg har mange og gode venner. Hvorfor er jeg ensom?

  3. Les også

    Jeg er god til å lytte. Det har sin pris | Alexandra Dagfinrud


Les mer om

  1. Si ;D
  2. Studentliv
  3. Universitet
  4. Ensomhet