Gutteeksperten
Camilla Stoltenberg har forsøkt å finne svaret på «guttegåten»: Hvorfor gjør jenter det bedre enn gutter på skolen? Nå vil hun høre mer fra de unge guttene det gjelder.
Lillebroren til Camilla Stoltenberg var nesten ti år før han begynte å lese. Camilla hjalp ham med matteleksene da han gikk på videregående. Til tross for problemene på skolen ble Jens Stoltenberg både statsminister og sjef for NATO.
Derfor har legen og eksperten Camilla Stoltenberg troen på at gutter kan lykkes hvis de får nok støtte.
– Selv om jeg bare var ett år eldre, var jeg mye flinkere på skolen enn Jens den gangen, sier hun.
Lett å komme inn på universitetet
Da Jens ble 20 år, begynte han å studere økonomi på Universitetet i Oslo. Han ble voldsomt interessert i det han studerte, og han gjorde det veldig bra på sin avsluttende eksamen.
Han ble partileder og siden statsminister for Arbeiderpartiet. I dag er han sjef for forsvarsalliansen NATO med 29 medlemsland.
– Da han begynte å studere, trengte man ikke så høye karakterer for å komme inn på universitetet. Jeg lurer på hvordan det hadde gått med ham hvis det hadde vært like strengt med karakterer som det er i dag.
– Mindre sjanse for å bli gift
Camilla Stoltenberg er direktør for Folkehelseinstituttet, som kartlegger og forsker på nordmenns helse. Hun ledet utvalget som nettopp har undersøkt kjønnsforskjellene i skolen.
Tre av ti gutter fullfører ikke videregående skole innen fem år.
Stoltenberg mener dette er alvorlig. Uten videregående skole blir det vanskeligere å få jobb og god nok lønn. Og uten jobb og utdanning blir sjansen mindre for å bli gift og få barn.
– Det er viktig at videregående blir noe som alle kan klare å gjennomføre. Skolen skal ikke være bare for de flinkeste. Uten vitnemål fra videregående skole er det mye som blir vanskeligere senere i livet, sier Stoltenberg.
- Les også: Når gutter fremstilles som «tapere», ringer alarmklokkene langt høyere enn når jenter er «taperne»
Vanskelig å finne svaret på gåten
Det er mange ting som påvirker skoleresultatene dine, for eksempel om foreldrene dine har høyere utdannelse. Likevel er kjønnsforskjeller synlige helt fra barnehagealder.
– Jenter gjør det litt bedre i språkfag. Det virker som de også er flinkere til å ha selvdisiplin når det gjelder skole. De er flinkere til å følge med på ting de ikke er interessert i, sier Stoltenberg.
Hun tror at en av grunnene kan være at gutter utvikles senere i barndommen og kommer senere i puberteten enn jenter. De modnes biologisk senere enn jenter.
Hjelper egentlig utsatt skolestart?
– Det kan bli veldig stor forskjell mellom en jente som er født tidlig på året, og en gutt som er født sent på året. Likevel går de i samme klasse og måles mot hverandre, sier hun.
For noen gutter og jenter kan det kanskje være nyttig å begynne litt senere på skolen. Det hjelper på kort sikt, i hvert fall på barne- og ungdomsskolen. Det finnes ikke nok forskning som kan si om utsatt skolestart hjelper på lang sikt.
I tillegg er det viktig å fortsette å satse på yrkesfagene der det er flere gutter enn jenter, sier Stoltenberg.
– I dag er det mange som ikke får lærlingplass. Dermed får de ikke fagbrev som trengs for å begynne å jobbe.
– Gutter må komme med forslag
– Det viktigste gutter kan gjøre, er å snakke sammen. I tillegg må de snakke med jenter, foreldre og andre om hva de tror kan hjelpe, sier Stoltenberg.
Hun sier at politikerne ikke kan løse «guttegåten» alene.
– Det er viktig at gutter kommer med forslag til ting som kan gjøre skolegangen bedre for dem, sier hun.
Hun tror jentene har fått det bedre på grunn av at kvinnebevegelsen har kjempet for kvinner i mange år.
– Det finnes fortsatt jobber man kan gjøre uten høyere utdanning, men de blir raskt færre. I fremtiden vil utdanning bli enda viktigere. Derfor er det nå vi må gjøre noe for at guttene skal gjøre det like bra som jentene, sier Stoltenberg.
