SiD

Hvorfor får jenter fortsatt ikke gå femmila? | Judith Ingela Rickertsen Hole

  • Judith Ingela Rickertsen Hole (20)

– Folk sier at om jeg vil gå så lange løp, så kan jeg jo bare delta på turrenn, skriver Judith Ingela R. Hole (20). På bildet til høyre spurter Dario Cologna, Martin Johnsrud Sundby og Maxim Vylegzhanin inn til mål under femmila i Holmenkollen i år. Foto: Privat / Berit Roald, NTB Scanpix

Si ;D-innlegg: Henger noe av tanken om «det svake kjønn» igjen?

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Jeg benekter ikke at gutter fra naturens side har en fordel over jenter ved fysiske anstrengelser.

Eller at den beste toppidrettslangrennsgutten ville ha brukt kortere tid enn den beste toppidrettslangrennsjenta om de gikk samme distanse.

For meg har alltid de lange distansene vært der jeg har prestert best.

Da kan det føles svært urettferdig når guttene på samme alder, fra junioralder, får gå nesten dobbelt så lange renn.

Det svake kjønn?

Noen påstår at jentene ville brukt så lang tid at publikum ville sviktet.

Vinner i herreklassen i Birkebeinerrennet 2017 gikk 54 kilometer klassisk på tiden 2.20.53,6, kvinneklassen ble vunnet på 2.46.40,7.

Er litt over 20 minutter virkelig så mye lenger tid at folk ikke gidder å se på?

Og viktigst, skal virkelig publikums manglende utholdenhet få bestemme om jenter og gutter skal gå de samme distansene?

Forskjellen er ikke kun merkbar ved de lengste rennene. På Norgescuprenn for junior kan jenter i aldersklassen 19-20 risikere å gå fem kilometer, mens jevnaldrende gutter går ti kilometer. Forskjellene fortsetter når man blir senior.

Det har vært en lang utvikling for at jenter skal få lov til å konkurrere i idretter.

Henger noe av tanken om «det svake kjønn» igjen?

Les også

Langrennsløper Stine (14): – Her er en hilsen fra en av taperne du helst ikke ville ha i nærheten av de medaljevinnende ungene dine

Folk foreslår turrenn

Jeg husker godt at jeg så et gammelt TV-opptak fra første gang kvinner fikk delta i maraton i Norge.

Det ble fokusert på at jentene så altfor slitne ut da de kom i mål, det kunne umulig være sunt for dem. Hvorfor skulle det å se sliten ut ha noe mer betydning for kvinner enn for menn?

Første gang kvinner fikk lov til å delta i maraton, var i 1972. Maraton ble først en del av øvelsene for kvinner under EM 1982, VM 1983 og OL 1984. Her hjemme i Norge kunne kvinner for første gang i 1983 delta på NM i maraton.

Når jeg sier til folk at jeg ønsker at jenter bør få gå femmilsløp og ikke kun tremilsløp, har jeg fått høre at om jeg vil gå så lange løp, så kan jeg bare delta på turrenn.

Les også

Er det greit at nesten bare jenter blir psykologer? spør Eivind Tungesvik (18)

Forandring fryder

All ære til alle de turrenn som har sluppet jentene til. For eksempel fikk jenter for første gang delta i Birken i 1976. Da hadde rennet blitt arrangert siden 1932, og kvinner hadde ved flere anledning prøvd å få lov til å delta.

Men det faktum at det er mulig for jenter å gå like langt som gutter i turrenn, betyr ikke at jenter ikke bør få gå like langt som gutter også i de «ordinære» rennene.

Min løsning er å gjøre om distansene for både jenter og gutter, slik at begge kjønn får prøve seg på alle av dagens distanser.

Forandring fryder og er ikke farlig.

Jeg skjønner at det vil kreve en del de første årene, i alle fall det første. Men når en ordning er gal, skal man ikke fortsette med den selv om det vil kreve mye å endre den!


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.


Kanskje vil disse også interessere deg?

  1. Les også

    Vi må skape bevissthet rundt svart feminisme i Norge | Ninthu Paramalingam

  2. Les også

    Ane Dahl Torp: – Kvinnedagen i år kommer med en ny stolthet. Jeg tror mange vil gå med hevet hode.

  3. Les også

    Feminismen har ikke gått for langt. Menn har grått for lite, skriver Synne Sørgjerd

  4. Les også

    To av tre norske spillefilmer i fjor hadde kun menn i hovedrollene

Les mer om

  1. Si ;D
  2. Likestilling
  3. Langrenn
  4. Holmenkollen
  5. Birkebeinerrennet
  6. Kjønn

Si ;D

  1. SID

    Mamma har fått kreft. Men dette er ikke et trist innlegg

  2. SID

    I desember er vi omtenksomme. Så kommer det nye året, og vi blir selvsentrerte igjen

  3. SID

    Jeg har vært klimaaktivist i seks år, men aldri vært så provosert som nå

  4. SID

    I Brasil lærer jeg mer om feminisme enn jeg gjorde på skolebenken

  5. SID

    De nye klesreglene til SATS er ikke krenkende. Å trene i magetopp er ingen menneskerett.

  6. SID

    Slangebitt er en glemt helsekrise det må snakkes mer om