SiD

Jeg misliker å være homofil. Stempelet tar knekken på meg.

  • André Bjugstad (20)
Jeg har nektet meg selv tankene om at jeg er homofil, og i perioder har jeg gjort alt jeg har kunnet for at dette ikke skulle være en del av meg, skriver André Bjugstad (20).

Si; D-innlegg: Jeg kom ut, og i motsetning til mange andre opplevde jeg det som et mareritt. Jeg angret.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Noe av det jeg har savnet mest i debatten om homofili, er stemmer fra flere ulike personer. En får høre historier om hvor mye lettere det ble etter at man kom ut, og hvor godt det er endelig å kunne være seg selv.

Det er for så vidt bra, det, men hvor er resten av historiene? Historiene som viser at det ikke alltid blir bedre selv om man kommer ut.

Helt vanlig, utenom én ting

Jeg er en gutt på 20 år. Jeg er født og oppvokst på bygda og elsker hjemplassen min. Jeg elsker sport, og sterke idrettsøyeblikk er noe av det som gir meg mest glede.

Jeg liker aktiviteter, fart og spenning. Jeg har svært lite interesse av å sitte flere timer foran Netflix, tilbringe helger gatelangs i byen eller å gå på shopping.

Jeg føler meg egentlig som en helt vanlig gutt, utenom én ting. Jeg er homofil.

Gjennom hele oppveksten min har jeg fortrengt den siden av meg. Jeg har nektet meg selv disse tankene, og i perioder har jeg gjort alt jeg har kunnet for at dette ikke skulle være en del av meg, men til ingen nytte. Jeg har hatet livet, og jeg har hatt så lyst til å gi opp alt.

Frustrasjonen bygde seg opp dag for dag gjennom oppveksten. I en alder av 20 kom jeg til et punkt hvor jeg var drittlei alt. Jeg var på festival, sliten og drittlei alle som mente at jeg måtte gå for den og den jenta.

Jeg kom ut, og i motsetning til mange andre opplevde jeg det som et mareritt.

Det var ikke det at folk ikke tok det greit imot. Det var tanken om at folk visste det, og at jeg plutselig hadde blitt homofil i andres øyne.

Jeg hadde plutselig blitt homofil i andres øyne

Jeg lå innestengt i tre dager og snakket nesten ikke med noen. Jeg angret så forferdelig på at jeg hadde sagt det.

Blir satt i bås

Det er tre måneder siden jeg kom ut, og jeg sliter fortsatt med å være i nærheten av mennesker som vet det, og da spesielt mennesker jeg har en relasjon til.

Jeg misliker å være homofil. Tanken på at jeg ikke kan stifte familie, gifte meg med en fin jente, få to barn, er kjip.

Tanken på at jeg ikke kan stifte familie, gifte meg med en fin jente, få to barn, er kjip

Det er vanskelig å føle seg som alle andre når seksualitet og samliv er en så stor del av samfunnet vårt. Menneskeheten er ikke bygd på mann og mann, eller kvinne og kvinne.

En trenger en mann og en kvinne for at menneskeheten skal bestå.

Med et stempel som homofil er det ikke til å unngå at man blir satt i en slags bås.

Så lenge ord som skeiv, homo og neger finnes, vil det alltid være en form for klassifisering av mennesker.

Velger ikke hvem man forelsker seg i

Når homofili synliggjøres i samfunnet, kommer alltid stemmene og behovene for å bli sett fra de stereotypiske menneskene.

Jeg savner stemmer fra alle hold, slik at vi kan snakke dette temaet i hjel. Slik at det virkelig ikke er noe å snakke om lenger.

På denne måten kan vi sørge for at de som blir tiltrukket av samme kjønn, ikke trenger å føle seg annerledes.

En velger ikke å bli født med mørk hud, og en velger heller ikke hvem man forelsker seg i.

Enn om det ikke fantes den ene eller andre typen, men at alle bare hadde vært mennesker, og kun mennesker.



Hør Aftenpodden Si; D: Ungdoms forhold til homofili

Hvorfor tagger gutter bilder med #nohomo om de klemmer en annen gutt? Er det nok homofile og lesbiske på tv og i serier? Hvorfor er det så fotballspillere som står frem som homofile?

Helen Hong (19), Kine Marie Bækkevold (19) og Sander Lerøen (17) diskuterer i Si ;Ds sommerpanel.

Hør med et klikk her:


Hvorfor hater folk i kommentarfeltet?

Vi spør vår faste psykolog Jørgen Flor om de psykologiske grunnene som ligger bak.

Si ;D-skribent Julie Moholt (21) mener de voksne er verst på å hetse i kommentarfeltene, mens sosiale medier-ansvarlig i Aftenposten, Kristin Grøntoft, gjester oss for å fortelle hvordan Aftenposten jobber når vi modererer kommentarfelt.