SiD

Mobberne fikk meg til å mobbe meg selv

  • Andine Løvdal (17)
    Andine Løvdal (17)

Vi kan prate om psyken vår til vi spyr, men det hjelper ikke hvis ikke psykisk helsehjelp får en større prioritet i samfunnet, skriver Andine Løvdal (17).

Jeg mistet meg selv.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

På skolen opplevde jeg mye mobbing. Det skjedde både på sosiale medier, fysisk og psykisk. Jeg skammer meg over å si at ungdomstiden min har vært vanskelig, uten å helt vite hvorfor jeg føler på det som en skam.

Mobbing er noe som har endret meg til å bli det mennesket jeg er i dag, både på godt og vondt. Jeg har selv tatt mange dårlige valg i løpet av livet. Det er ting jeg ikke er stolt av, men som jeg godtar fordi jeg skjønner hvorfor jeg gjorde det.

Fin fasade

Mobbingen jeg opplevde, krevde mye av meg og familien min. Jeg prater ikke særlig mye om det, fordi jeg alltid har villet ha en fin og god fasade.

Før jeg ble mobbet, brydde jeg meg ikke om hva folk tenkte. Da var jeg mer guttete. Jeg var jenta som spilte Fifa, kledde seg guttete og generelt var opptatt av «gutteting».

Andine Løvdal (17). Foto: Privat

Mens mobbingen foregikk, var det et stort kaos inni meg. Jeg pleide å kikke inn i speilet, og jeg tenkte at ordene «foreldrene dine elsker deg ikke» og «gå og dø» var akkurat det jeg fortjente. Det verste ble ikke etter hvert mobbingen, men det var mobbingen jeg gjorde mot meg selv.

Hatet meg selv

Jeg tenkte at det å ha livets rett ikke var min rett. Jeg tenkte at de som plaget meg, fortalte meg sannheten. Jeg begynte å tenke at mine foreldre ikke elsket meg, at jeg var stygg. Jeg begynte å hate meg selv, slik som mobberne hatet på meg.

Jeg mistet meg selv.

Da jeg begynte i syvende klasse, fikk jeg endelig prate med noen. Hun var min samtaleterapeut i fire år, før jeg ble overført til en annen tjeneste. Jeg skal ærlig innrømme at jeg kjenner på en klump i magen bare av å skrive det.

Jeg har hatt vanskeligheter med å se det positive i ting som var før. Jeg ser ofte mørkt på fremtiden, selv om jeg vet, som psykologen min en gang sa: «Det er mulig å finne mening i et endret liv, det er et stykke arbeid, men det er mulig!»

Ord er ikke nok

Psykisk helse handler ikke bare om å fortelle hva man sliter med eller hvilke diagnose man har. Vi kan prate om psyken vår til vi spyr, men det hjelper ikke hvis ikke psykisk helsehjelp får en større prioritet i samfunnet.

Jeg klarer ikke å fatte hvorfor Norge ikke prioriterer psykisk helse enda mer. Vi ser at det hvert år er cirka 600 mennesker som velger døden i stedet for livet i Norge. Antall selvmordsforsøk er skremmende mye høyere.

Det hjelper ikke at vi må vente i flere uker eller måneder for å snakke med noen. Jeg har lest flere artikler om mennesker som valgte å avslutte livet sitt, kun dager før de skulle til samtale. Da sier det seg selv at dagens tilbud ikke er godt nok.

Vi trenger ikke bare ord. Vi trenger handling. Psykisk helse kan aldri bli en for stor prioritet.


Sjekk ut hvordan du kan vinne 5000 kroner:

Les også

Konkurranse: Hva har gått bra i 2020?


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.


Les mer om

  1. Psykisk helse
  2. Mobbing
  3. Depresjon

Relevante artikler

  1. SID

    Fallgruven ved åpenhet er at man forventer at folk skal bry seg

  2. SID

    Før gjorde jeg bare hva andre forventet av meg. I år skjedde noe som endret alt.

  3. SID

    Da jeg åpnet opp om min psykiske helse, endret livet mitt seg

  4. SID

    Lær av Trump, og snakk på en måte alle kan forstå

  5. SID

    Jeg kommer fra en kultur med strenge regler. Men jeg har vært en av de heldige.

  6. FORELDRELIV

    Ekspertene svarer: Dette bør du gjøre dersom barnet ditt er overvektig