Kjære Aksel

Jeg er en 16 år gammel jente som sliter med at jeg er for konfliktsky. Som regel lukker jeg munnen og unngår den eller de konflikten gjelder.

Dette har gått ut over flere vennskap, og ofte er det slik at det hele ender med at vi ikke snakker mer med hverandre. Jeg syns det er ekstremt vondt å konfrontere mennesker. Hva om de legger meg for hat eller misforstår?

Jeg tenker at jeg setter meg i posisjon der jeg kan virke svak og følsom utad når jeg tar opp ting som at jeg ikke blir invitert med på diverse fester. Alt jeg vil, er jo å ha et godt forhold til de menneskene jeg omgås.

Hvordan klarer jeg å ta opp ting på en skikkelig måte uten å føle at jeg blottlegger meg helt?

Hilsen jente (16)


Kjære jente (16)

Når det virkelig stormer og står på som verst, vil de aller fleste av oss kjenne på ubehag. Det er skummelt og vondt å konfrontere andre.

Det er en vanskelig balanse mellom å hevde seg selv og si ifra, men samtidig ikke ønske å såre eller miste den andre. Da er det ikke rart om du både blir usikker, redd og også ganske frustrert.

Det er for eksempel naturlig at du blir frustrert dersom du er sint for noe, men ikke får uttrykke det.

Det høres ut som om du, i kampen for å bevare gode forhold til andre, faktisk noen ganger har endt opp med å miste dem allikevel, fordi du heller trekker deg unna og blir taus. Dette er nok noe mange kan kjenne seg igjen i. Vi er alle redde for å ikke tilhøre flokken.

En forbudt følelse

Ofte ser jeg en slags holdning i Norge om at sinne er en litt forbudt følelse: Den som hever stemmen, har tapt, og sinne er noe svakt og irrasjonelt. Dette synes jeg er synd.

Aksel Inge Sinding.
Monica Strømdahl

Hvis andre behandler deg dårlig eller skuffer deg, for eksempel ved å utelate deg fra en fest, har du lov til å reagere. Sinnet ditt er der for at du skal kunne sette grenser og si ifra at du ikke synes dette er greit.

Erfaringen min er at sinne og skuffelse er to viktige følelser for å reparere en relasjon som er litt på tverke. Ved å uttrykke det viser du at du forventer noe av de rundt deg og at det er viktig for deg at de innfrir denne forventningen.

Samtidig viser du at du er opptatt av at det skal fungere mellom dere. Hvis du ikke viser disse følelsene, risikerer du å virke utydelig og uinteressert.

Samme rett til å føle

Så jeg vil utfordre deg – og andre som leser denne spalten – til å forsøke å vise det du føler på når ting er vanskelig. Et nært vennskap innebærer å dele meninger og følelser – både de gode og de vonde.

Hvis du er skuffet og sint, så er du det, og det må de nesten tåle hvis de skal være vennene dine.

Si hva du føler, men vær også åpen og raus for at de kan føle det på en annen måte enn deg.

Husk at de har akkurat like mye rett som deg til å føle det de gjør. Slik kan dere snakke om det og reparere igjen.

Sånn sett er det å være følsom egentlig ganske sterkt og modig.