SiD

Splittet mellom mamma og pappa

Det skal lite til før jeg bryter sammen. Verst av alt er den konstante tanken om at jeg må være rettferdig overfor mine to skilte foreldre.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.
Det som absolutt kan toppe en vond dag, kan være en av mine foreldre, som så gjerne vil at jeg skal være der i stedet for hos den andre, skriver Anonym (14).

Jeg våkner hver morgen og prøver å tenke på alt det positive i livet mitt. Ta frem alt det gode og tenke at jeg er heldig, for det er jeg. Svært heldig og privilegert som er blitt født inn i et liv hvor jeg har en familie, et sted å bo og mat på bordet hver dag.

Jeg prøver å fortrenge alt stresset og presset som flyr rundt i hodet mitt stort sett hele døgnet. «Det finnes ikke, det er ikke der.»

Jeg klarer dessverre ikke å lure meg selv.

Konstant tanke om rettferdighet

Dagene mine er fylt med mye latter, treningsglede og smil. Jeg omgir meg med mennesker jeg liker, og det gjør meg godt.

Samtidig er dagene mine fylt med en ekstrem prestasjonsangst, en frykt for å ikke være bra nok – og verst av alt den konstante tanken om at jeg må være rettferdig overfor mine to skilte foreldre. Ikke være «urettferdig» mot den ene parten, ved å se den mindre enn den andre.

Jeg føler meg anspent og tung når jeg tenker på dette.

Rutine gir meg trygghet

Etter en helt vanlig skoledag kan jeg komme hjem og føle at jeg mislykkes, at alle andre er bedre enn meg. Det er mange vonde tanker som ligger i hodet mitt hele tiden, så det trengs ikke mer enn en liten kommentar, eller en dårlig karakter, før jeg kan bryte sammen.

«Tåpelig», tenker du kanskje. Ja, kanskje, men jeg har innsett at jeg dessverre ikke klarer å leve opp til alle forventninger, og det gjør vondt. Det som absolutt kan toppe en vond dag, kan være en av mine foreldre, som så gjerne vil at jeg skal være der. Samtidig som jeg egentlig ikke kan det, for det er ikke sånn systemet er.

Systemet må være sånn som det pleier, rutinene gir meg en slags trygghet.

Vi er like glad i dere begge!

Det er ikke meningen å bare klage over hvor vondt jeg har det, men jeg føler at jeg lever et slags «dobbeltliv».

Ting ser kanskje ekstremt bra ut utenfra. Det er mye bra i livet mitt, men mye er også en fasade jeg må opprettholde. For hvem tenker du? Først og fremst for meg selv og alle andre.

Noe jeg tenker gjør mange unge vondt, er det at ikke alle foreldre klarer å sette barna først. Ikke klarer å tenke barnas beste, men bare en selv. Vi er like glad i dere begge to! Vær så snill: Ikke få oss til å føle oss som dårlige sønner eller døtre.

Vi prøver så godt vi kan og håper vi er bra nok.

Les også

  1. Jeg klarer ikke å bo like mye i to ulike hjem

  2. Skilte foreldre med dårlig råd

  3. Flinke piker trenger flinke foreldre

  4. Mamma og pappa, fortell om det dere gjorde feil!

Anonym (14)

Les mer om

  1. Skilsmisse