SiD

Prisen på tannregulering er skyhøy - hvor er debatten? | Amanda Anvar og Ingrid Reitan

  • Amanda Anvar (16)
  • Ingrid Konstanse Reitan (15)

Noen må leve med smerter og ubehag fordi størrelsen på lommeboken avgjør om du kan ha god tannhelse, skriver Amanda Anvar og Ingrid Reitan. Grekov's / Shutterstock / NTB scanpix

Si ;D-innlegg: Ingen burde trenge å prioritere bort regulering til barnet sitt på grunn av dårlig råd.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Her om dagen snakket jeg (Ingrid) og en venninne av meg om reguleringen jeg nettopp hadde fått. Hun sa at jeg er heldig som får regulering gratis, i motsetning til mange andre.

Da lo jeg og fortalte henne at reguleringen min koster meg 25.000 kroner. Dette er realiteten for mange.

Og i det nye forslaget til helse- og omsorgsdepartementet står det faktisk at de vil kutte i støtten til tannregulering.

Tannregulering er svindyrt, men nødvendig. Hadde jeg ikke fått regulering, ville jeg fått mer og mer overbitt og store sår i ganen på grunn av tennene i underkjeven. Dette ville ført til mye ubehag senere i livet.

Dårlig råd ødelegger

Ettersom jeg har så stort behov betaler vi egenandel i stedet for hele beløpet. Det vil si at vi betaler en del, deretter dekker staten resten av kostnadene. Jo større problemet er, desto mer av kostnadene skal staten dekke.

Ifølge tannlegen tilsa mitt problem at staten skulle betale 75 prosent av behandlingen min.

Mange er av den oppfatning at man bruker regulering kun for å få et fint smil. Sannheten er at mange kan få store plager senere i livet hvis de ikke får regulering, skriver Amanda Anvar (t.v.) og Ingrid Reitan. Privat

Da vi dro på det første møtet med kjeveortopeden, fikk vi en ganske annen beskjed. Tydeligvis er det helt annerledes i praksis. Staten aksepterer ikke den prisen kjeveortopeder setter.

Selv om det står på papiret at staten skal dekke 75 prosent av kostnadene, er det i praksis mindre. Resten må jeg betale selv.

Dette er urettferdig. Vi bor i Norge, en velferdsstat og et av verdens rikeste land. Alle burde ha lik rett til god tannhelse, uansett økonomi.

Ingen burde trenge å prioritere bort regulering til barnet sitt på grunn av dårlig råd.

Ikke bare kosmetisk

Mange er av den oppfatning at man bruker regulering kun for å få et fint smil, at det er kun for kosmetiske grunner.

Sannheten er at mange kan få store plager og smerter senere i livet hvis de prioriterer bort tannregulering.

Tannstillingen er i tillegg genetisk. Det betyr at i en familie med mange barn er det stor sannsynlighet for at flere av barna har arvet den samme bittfeilen fra foreldrene.

En studie gjort ved Universitetet i Oslo viser at omtrent hvert tredje barn bruker regulering i løpet av livet.

Det er mange av disse som ikke får dekket kostnadene for tannregulering, og for mange familier under fattigdomsgrensen kan dette være en for høy pris å betale.

Mister retten når man blir 20 år

Jo eldre man blir, jo mer penger koster det. Når man fyller 20 år, mister man retten til å få kostnadene dekket, men problemet blir ikke borte før man får behandling.

Retten til noe så grunnleggende som en god tannhelse burde være for alle, men på grunn av for høye priser er det dessverre ikke slik.

Noen må leve med smerter og ubehag fordi størrelsen på lommeboken avgjør om du kan ha en god tannhelse i Norge.

Prisen for tannregulering er for mange urimelig høy. Medisinsk hjelp er noe alle har krav på.

Da er det et paradoks at vi skryter av et gratis helsesystem for alle, når folk må betale så store summer for grunnleggende tannhelse.


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.


Les mer om

  1. Si ;D
  2. Tannhelse
  3. Fattigdom

Si ;D

  1. SID

    Mamma har fått kreft. Men dette er ikke et trist innlegg

  2. SID

    I desember er vi omtenksomme. Så kommer det nye året, og vi blir selvsentrerte igjen

  3. SID

    Jeg har vært klimaaktivist i seks år, men aldri vært så provosert som nå

  4. SID

    I Brasil lærer jeg mer om feminisme enn jeg gjorde på skolebenken

  5. SID

    De nye klesreglene til SATS er ikke krenkende. Å trene i magetopp er ingen menneskerett.

  6. SID

    Slangebitt er en glemt helsekrise det må snakkes mer om