– Det er på en måte alltid noen som har det «verre», og da blir det vanskelig å innrømme at man har det vondt selv.

Ordene tilhører 21 år gamle Judith Ingela Rickertsen Hole. Da hun utviklet spiseforstyrrelser som tenåring, tok det lang tid for henne å akseptere at hun var syk. Grunnen? Hun var en privilegert jente i et av verdens rikeste land. Hvilken rett hadde hun til å kalle seg syk og ha det vondt?

Da Hole leste Si ;D-innlegget til 19 år gamle Marius Vinje i høst, kjente hun seg umiddelbart igjen. Vinje skrev: «Jeg skammet meg over at jeg, som en gutt i et av verdens rikeste land, våget å tenke tanken om å ta mitt eget liv. Andre har verre og reelle problemer, viktigere enn mine selvmedlidende tanker».

– Jeg tror flere kjenner på det samme. Vi får jo høre at vi har trukket «gulloddet» helt fra vi er små, sier Hole.

Derfor tok hun selv tastaturet fatt og skrev en tekst om skamfølelsen på Si ;D. Hun skrev blant annet:

«Det var vanskelig å tillate meg selv å innse at jeg var syk. Det føltes som at jeg tråkket på dem som hadde det enda verre enn meg»

Romaskinen hjemme på Bekkelaget ble ofte brukt. Kanskje for ofte. Terskelen for å innse at hun hadde blitt syk, var høy for Judith Ingela R. Hole.
Helmine Syvertsen

«Har jeg rett til å ha det vondt?»

Den dårlige samvittigheten Hole og Vinje beskriver, er vanlig å møte i terapirommet, ifølge psykolog Aksel Inge Sinding. Spørsmål som «er dette alvorlig nok?» eller «har jeg rett til å ha det vondt?» er gjengangere.

– Men hvis du har det vondt, hjelper det ikke at andre objektivt sett har det verre andre steder i verden. Det endrer jo ikke hvilke emosjonelle behov du har. Mange som sliter, kjefter på seg selv og sier for eksempel «ta deg sammen» eller «slutt å være så deprimert». Å bagatellisere og kritisere egne følelser på denne måten fører dessverre bare til enda mer skam og skyld.

Prest og psykoterapeut Marie Farstad har skrevet bok om skam. Hun tror at den skammen Hole og Vinje beskriver knyttet til å bo i et rikt land og likevel ha det vondt, har økt de siste tiårene fordi lidelsen i verden er kommet oss så nær gjennom mediene.

– I takt med at velstanden og levestandarden i Norge har bedret seg, har vi kunnet lese og se flere innslag om sult og krig. Vi kjenner til kontrastene i større grad enn før, sier hun.

Det finnes ikke noen fasit på hvem som har rett til å føle hva, sier psykolog Aksel Inge Sinding.
Monica Strømdahl

Finnes ingen fasit

Psykolog Sinding er enig. I samfunnet ber vi ofte folk tenke positivt, skjerpe seg og ikke å sutre over «i landsproblemer»». Samtidig snakkes det ofte høyt både i mediene og hjemme om at vi må være takknemlige for å bo i et av verdens rikeste land. Det kan bli et tveegget sverd for unge som sliter.

– Hvis du har det vondt og andre snakker om hvor bra vi har det i Norge, formidler de jo indirekte at det er deg det er noe galt med dersom du ikke har det bra, sier Sinding.

Derfor mener han det er viktig å få frem at ikke finnes noen objektiv fasit på hva som utløser vonde følelser og på hvem som har rett til å føle hva.

– Vonde følelser dukker opp når en persons emosjonelle behov ikke blir møtt, sier han og trekker frem at «det perfekte og problemfrie samfunn» ikke finnes.

Kilde: OECD 2014a Making Mental Health Count

– Jo flere av de grunnleggende behovene vi har dekket, som for eksempel mat og trygghet, jo mer fokus vil vi ha på behov knyttet til for eksempel utseende og selvrealisering. Mange unge blir lammet av alle mulighetene vi forteller dem at de har. Dette hadde jo ikke vært et problem om vi måtte slåss for maten, sier Sinding.

Skandinavisk skam

Prest og psykoterapeut Marie Farstad har skrevet bok om hva skam gjør med oss og hvordan vi kan håndtere skamfølelsen uten at den blir ødeleggende.
Privat

Skammen man kan føle på over å være født inn i velferd, er blitt så vanlig at den har fått et eget forskningsprosjekt på Universitetet i Oslo: ScanGuilt. Det er forkortelsen på et forskningsprosjekt som studerer hvordan innbyggere i Skandinavia føler skyld over å ha vunnet i verdenslotteriet, mens andre lider.

– Mitt inntrykk er at folk i alle aldere ofte føler på skam og skyld, sier prosjektleder Elisabeth Oxfeldt.

Når unge føler skam, er hennes observasjoner at skamfølelsen ser ut til å henge sammen med det hun kaller «globale skyldfølelser».

– Man inntar et perspektiv som tilsier at ens egne problemer er i-landsproblemer og ikke teller som ekte, sier hun.

Hun har lest tekstene til både Vinje og Hole og mener begge viser at det globale perspektivet kan gjøre ting verre.

– Begge kan ses i lys av oppdragelsessetningen om at man skal spise opp maten sin og tenkte på de fattige barna i Afrika. Noen barn og unge, men også voksne, kan ha godt av å tenke over at det faktisk ikke er noen direkte sammenheng mellom norske og afrikanske barn. En nordmann har lov til å ha problemer uten at det skader noen andre.

Ta på alvor

Oxfeldt tror innlegg som Vinje og Holes kan bidra til at unge føler seg mindre ensomme og mer berettiget til ikke alltid å føle seg lykkelig til tross for sine privilegier. Hun trekker også frem TV-serier som for eksempel NRK-serien Skam som viktige i den sammenheng.

NRK-serien Skam tok Norge og verden med storm. Professor Elisabeth Oxfeldt hyller serien og mener den tar ungdoms skam og hverdagsproblemer på alvor, selv om karakterene er vel vitende om at de født inn i et privilegert land.
NRK

Både Vinje og Hole har kun fått positive tilbakemeldinger på åpenheten.

– Det er viktig å snakke om slike tanker. Men et leserinnlegg er ikke nok, man må også snakke om det i vennegjengen, sier Hole.

Forfatter Marie Farstad er enig og har en klar oppfordring til ungdom som sitter med vonde tanker:

– Ta deg selv på alvor. Følelsene og tankene du har, er ikke ubetydelige, de forteller noe viktig. Finn en du kan stole på, og fortell hva du bærer på.


Interessert i tematikken? Si ;D-redaksjonen anbefaler:


13–21 år? Vil du gjøre som Hole og Vinje og skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.