Tore Sandberg svarer om yrket som privatetterforsker: – Det har hendt at saker har løst seg over natten, i underbevisstheten
Tore Sandberg er privatetterforsker. Nå svarer han på Si ;D-lesernes spørsmål.
Privatetterforsker Tore Sandberg har siden 90-tallet gått over mange straffesaker på nytt og fått uskyldig dømte frikjent.
I 1994 ble Per Liland med Sandbergs hjelp frikjent etter å ha sonet 24 år for drap. I 2006 sørget han for at den dobbelt drapsdømte Fritz Moen ble fullstendig renvasket etter sin død, i det som er kjent som norgeshistoriens mest omtalte justismord.
Spørsmål: Hva er det vanskeligste ved å etterforske en sak?
– Det er ikke alltid enkelt å finne fakta. Når du har vitneopplysninger som er i strid med hverandre, er det ikke alltid lett å se hvilke som er uriktige. I straffesaker må du basere deg på bevis, det bør ikke holde bare å si at «sånn var det». Man må være oppmerksom på at vitner kan ha møtt hverandre og samordnet forklaringene sine.
Spørsmål: Etterforskere på TV er ofte kjent som mystiske einstøinger. Kjenner du deg igjen i den fremstillingen?
– Jeg vet ikke om jeg kan kalles mystisk, jeg er nok aldri blitt oppfattet slik. Jeg røyker ikke og er ikke avholdsmann. Jeg er heller ikke en einstøing, til det prater jeg nok for mye.
Spørsmål: Hvor lik er din jobb som privatetterforsker som den vi ser på film?
– For å si det sånn: Jeg liker også å se på slikt på film og tv, men jeg ser ikke like mange «quick fix»-løsninger i virkeligheten. På film står man foran store skjermer og ser sammenhenger på null komma null. Den varianten kan jeg ikke påberope meg å ha brukt mye. Det er en viktig del av yrket mitt å ha is i magen og ikke rope ut at du har løsningen med en gang du kommer over en opplysning.
Spørsmål: Er det vanskelig å sove om natten når du arbeider med en vanskelig sak?
– Nei, det har ikke vært det. Men det har hendt at jeg har lagt meg med en problemstilling om kvelden som har løst seg over natten. Jeg skal ikke nevne konkrete eksempler på dette, men når problemstillingen ligger i underbevisstheten, arbeider hjernen.
Spørsmål: Hvordan ser en vanlig dag på jobben ut for deg?
– Jeg leser mange dokumenter og drar ut på åsteder. Jeg må se stedene som er en del av historiene jeg jobber med, og få en oversikt over personene som er involvert. Så skriver jeg omfattende rapporter med både tekst, foto og video der jeg bruker kunnskapene mine som tidligere journalist aktivt.
Spørsmål: Hva slags folk henvender seg til deg?
– Det er veldig varierende. Det kan være personer som bestemt hevder at de ikke har gjort det de er dømt for. Men det kan også være pårørende, venner og andre som mener en urett er blitt begått.
Spørsmål: Hva tenker du om det faktum at alle kan kalle seg privatetterforskere og at det dermed kan være mange useriøse aktører?
– Jeg er ikke tilhenger av noen form for autorisasjonsordning for privatetterforskere. Men på den annen side er det også på det rene at ikke alle gjør et like nøyaktig arbeid. Da får instansene som har med oss å gjøre, selv veie nøyaktigheten og betydningen av dokumentasjonen vi legger frem.
Jeg har selv fått gjort om på ti alvorlige straffesaker, der det til sammen er felt dommer på 69 års fengsel og 34 år med det som tidligere het sikring, for personer med sinnslidelser. Legger du det sammen, blir det 103 år med straff.
