Jeg har to fedre og er født via surrogati. Jeg kan ikke forstå hvorfor det er ulovlig i Norge.

Det er på tide at vi surrogatibarn får være med i debatten. Det er tross alt oss det gjelder, skriver Selma Jenvin-Steinsvåg (15).

Det kan ikke være feil at så ønskede barn skal komme til verden.

Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes inn her.

Jeg er en 15 år gammel jente som er født med surrogati. Det er litt absurd at det er slik jeg presenterer meg, men jeg vil fortelle at måten jeg ble skapt på, er ulovlig i Norge. Og jeg vil dele min historie. For jeg er en 15 år gammel jente som blir sett annerledes på.

Gjennom mange år har det pågått en debatt om surrogati. Vi surrogatibarn er blitt snakket om uten å ha blitt snakket med. Men mange av oss har nå vokst opp, og vi kan snakke for oss selv.

For jeg er en 15 år gammel jente som har levd et bra og sunt liv. Jeg er et levende bevis på at surrogatiprosessen funker og er bra gjennomført. Derfor skjønner jeg ikke hvorfor surrogati ikke er lovlig å praktisere her i landet. Og jeg vil gjøre noe med det.

Trodde jeg løy

Vi lever i 2022, og ennå er det vanskelig for homofile å få barn. Det er ennå vanskelig for homofile foreldre å leve en normal hverdag. En hverdag uten blikk og kommentarer. En hverdag hvor man ikke risikerer å bli rettet på som forelder fordi man «ikke egner seg fordi man er homofil». En hverdag hvor vi surrogatibarn skal måtte slippe å argumentere og bevise for andre at våre foreldre faktisk er våre foreldre.

Jeg er blitt sett annerledes på fordi det er uvant for mange at to menn kan ha barn. Og over tid er det blitt bedre, men ikke bra nok.

Som liten måtte jeg forklare og bevise for andre hvem jeg og min familie var. At barn er nysgjerrige, er bra, men voksne må lære. Det er feil at jeg som syvåring måtte stå med tårer i øynene og få høre at jeg løy da jeg fortalte at det var mine to fedre som skulle hente meg på SFO, ikke moren min.

Åtte år uten foresatte på papiret

Mine fedre måtte slåss lenge for at de begge skulle stå oppført som mine foresatte. Frem til jeg var cirka åtte år gammel, sto jeg og mine søsken oppført som foreldreløse i Norge, men med to fedre i USA, hvor jeg er født.

Dette var fordi norske myndigheter ikke aksepterte to fedre som foreldre. I Norge er det alltid kvinnen som føder barnet, som er barnets mor. Siden ingen av fedrene mine kunne fysisk føde meg, mente norske myndigheter at surrogaten var min mor.

Men dette stemmer ikke, jeg har aldri hatt noen mor, jeg har alltid hatt to fedre. Og mine fedre ville ikke splitte familien på papiret, hvor bare én av dem kunne stå oppført som forelder.

Uendelige mengder papirarbeid og utenkelige mange møter måtte til før en midlertidig løsning ble laget for familier som oss. Før løsningen kom, fikk vi for eksempel ikke alltid tak i pass til meg og mine søsken, fordi vi ikke hadde oppført foreldre her i landet.

Men heldigvis står jeg nå oppført som datter av to fedre. Jeg kunne ikke vært stoltere.

Tilbake til start

Prosessen for å få loven på plass var ekstremt lang. Likevel ble loven bare midlertidig og gjaldt fra perioden 2013–2015. Dermed er det fortsatt en kamp for yngre generasjoner som er født med surrogati, å få oppført begge sine foresatte.

Cirka halvparten av foresatte som har fått barn ved hjelp av surrogati, må eventuelt søke om stebarnsadopsjon, en prosess som kan ta lang tid, og hvor det er mulighet for avslag.

Det er helt absurd at det skal være så vanskelig å få være foresatte på papiret.

Det er helt absurd at det skal være så vanskelig å få være foresatte på papiret. Dette gjelder både homofile og heterofile par.

I 2019 sa daværende statsminister Erna Solberg (H) i nyttårstalen sin at vi trenger flere barn her i landet. Likevel sto jeg oppført som foreldreløs i åtte år, og i dag er det mange surrogatibarn som bare har den ene foresatte oppført på fødselsattesten.

 Barn som er født med surrogati, kan jo ikke være mer ønsket med tanke på at prosessen er lang og vanskelig, skriver Selma Jenvin-Steinsvåg.

Motstridende ord og regler

Men alt handler vel bare om at barnet skal ha det bra? Hva er barnets beste? Forskning viser at barn som er født med surrogati, har det like bra som barn som er født med naturlig befruktning. Og jeg er et levende bevis.

Jeg lever i en sterk og kjærlighetsfull familie med foresatte som elsker meg, med søsken som er sammensveiset, og en katt med humør. Barn som er født med surrogati, kan jo ikke være mer ønsket med tanke på at prosessen er lang og vanskelig.

Når folket får beskjed om å få flere barn, mener jeg at reglene og oppfordringene er motstridende. For når surrogati ikke praktiseres i Norge, og norske foreldre må kjempe for å bli akseptert på papiret, da begynner jeg å lure på om jeg er ønsket her i landet.

Det eneste problemet jeg har opplevd med surrogati, er at andre skal ha en mening om mitt liv.

Kan ikke være feil

Dette er min historie. Det er på tide at vi som lever som surrogatibarn, får være med i debatten, for det er tross alt oss det gjelder. Det eneste problemet jeg har opplevd med surrogati, er at andre skal ha en mening om mitt liv.

Jeg kan bare snakke for meg selv og mine erfaringer, men jeg vet at dette gjelder flere.

Anette Trettebergstuen, kultur og likestillingsminister, Kjersti Toppe, barne- og familieminister, og Jonas Gahr Støre, vår statsminister: Vi må ordne opp i dette.

Vi trenger et samfunn hvor alle er inkludert. La oss skape det mangfoldige samfunnet som kong Harald snakket om på 25-årsjubileet sitt, vi er jo så godt på vei.

For jeg tror vi alle er enige i at familier må kunne få være familier, også på papiret. Jeg synes surrogati burde være lov i Norge. Vi må kunne klare å finne en god løsning som hjelper dem som ønsker seg barn, og som samtidig tar vare på surrogaten.

Det kan ikke være feil at så ønskede barn som oss skal komme til verden.


13–21 år? Vil du også dele meningen din i Aftenposten? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss. Er du over 21 år, sendes innlegg til debatt@aftenposten.no.