SiD

Jeg er lei av at folk slenger rundt seg med ADHD-diagnosen

  • Victoria Margrethe Kristiansen Randgaard
    Victoria Margrethe Kristiansen Randgaard
    18 år
Jeg synes det er vondt at selvdiagnosering ser ut til å bli mer og mer normalt i vår generasjon, skriver Victoria Margrethe Kristiansen Randgaard (18).

Det skal mye til for å få denne diagnosen. Mye mer enn de fleste tror.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Jeg skroller nedover Tiktok. Det dukker opp video etter video med tekster som: «Five signs you have ADHD» og «Om du gjør dette, da har du ADHD». I kommentarfeltet til en overlykkelig person skriver folk: «Du har ADHD».

Nå må jeg innrømme at jeg er lei. Det er ikke bare på Tiktok jeg ser dette. Det er overalt.

Voksne kan bruke begrepet «bokstavbarn» eller si «det barnet må ha noen bokstaver» bare fordi barnet kan leke fra morgen til kveld. Ungdommer kaller hverandre ting som «ADHD-unge» om man oppfører seg rart.

Unner ingen det

Jeg har selv ADHD, og jeg ville ikke unne noen det. Folk slenger rundt ADHD-diagnosen til alle som har mye energi eller gjør ting annerledes. Hadde det vært så enkelt, ville jo nesten alle fått denne diagnosen.

ADHD er så mye mer enn dette. Det er vondt, og det er utfordrende. Jeg går gjennom så mange kamper hver eneste dag. Da blir jeg såret når folk ikke tar diagnosen på alvor.

Du har ikke ADHD om du sliter med å holde konsentrasjonen oppe én dag. Du har ikke ADHD hvis du får et naturlig sinneutbrudd. Du har ikke ADHD om du rister på benet i timen eller blir distrahert i en bråkete klasse.

Det skal mye til for å få denne diagnosen. Mye mer enn de fleste tror.

Ikke et problembarn

Jeg er redd for å være åpen om diagnosen, og folk blir ofte sjokkert når jeg forteller at jeg har ADHD. Noen ser nemlig fortsatt på ADHD som et «stereotypisk problembarn». Barnet som kaster stoler rundt i klasserommet og har masse snørr rundt nesen.

Jeg var ikke et sånt barn. Det er veldig få med diagnosen ADHD som er sånn.

Jeg har aldri hatt noe merkbart sinne. Alle følelsene mine var bare forsterket. Jeg var enten kjempeglad, kjempelei meg eller kjempesint. Jeg er også innadvendt, noe som gjorde det vanskeligere å diagnostisere meg.

De som sto meg nærmest, klarte så vidt å håndtere meg. Hjemme var jeg rasende. Her satt jeg aldri stille og maste om oppmerksomhet. I lek var jeg alltid den som gikk langt over streken.

Klasserommet var et fengsel

Når jeg skulle gjøre oppgaver på skolen, kunne jeg slå hånden i pulten for å få vondt. Da fikk jeg forlate klasserommet og gå til helsesøster. Å sitte inne i klasserommet var som å sitte i et fengsel. Jeg trodde det var noe galt med meg.

Jeg ble ofte oppfattet som dum og fjern fordi jeg slet med å holde oppe oppmerksomheten.

Alle andre klarte å lære noe i timen, men jeg hang ofte langt bak i læringskurven. Ofte valgte jeg heller å si til mamma og pappa at jeg følte meg dårlig, fordi jeg skammet meg over å gå på skolen.

Jeg var mye sint på meg selv fordi jeg glemte alt jeg egentlig skulle huske, enten det var husnøklene, en oppskrift eller et gjøremål. Jeg skjønte at noe var annerledes, men klarte ikke å sette fingeren på det.

Tenk deg om

Jeg synes det er vondt at selvdiagnosering ser ut til å bli mer og mer normalt i vår generasjon. Dette gjelder ikke bare ADHD, men også diagnoser som depresjon, angst osv.

Du diagnostiserer ikke deg selv med kreft, liksom. Når skal man forstå at psykisk helse er like viktig som fysisk helse?

Neste gang du tenker å misbruke en diagnose, enten det er ADHD eller noe annet, vær så snill å tenk deg om en gang til. Tenk på oss som sliter med dette hver eneste dag.


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.


Les også

Stor skrivekonkurranse for ungdom: Hva skulle du ønske du visste?


💬 Skal du delta i kommentarfeltet?

Les kommentarfeltets ti bud først. Hold deg saklig!

Les mer om

  1. ADHD
  2. TikTok
  3. Sosiale medier