Transgutt (15): Jeg var sjalu på guttene som fikk mørk stemme og muskler

Min pubertet har en aldersgrense.

Jeg ble kalt jente under oppveksten. Så ble jeg mer og mer ukomfortabel i kroppen min. Spesielt da puberteten kom, og jeg begynte å få kvinnelige former.

De andre jentene gledet seg til å gå fra jenter til damer, men jeg var sjalu på guttene som fikk mørkere stemme og flere muskler. Jeg ville ikke være jente, men hadde aldri hørt om noen som var transperson.

Jeg følte det var noe galt med meg. Og jeg var flau. Hvorfor var de andre jentene så fornøyde? Jeg tenkte på det i flere år, men fant aldri ut av hva som var galt. Så kom jeg over en person som delte sin erfaring med å være født i «feil kropp».

En lettelse

Jeg kjente meg igjen og begynte å undersøke på nettet. Etter mye grubling fant jeg endelig ut av det. Jeg er født i feil kropp. Det var en lettelse endelig å finne ut av det. Men alt ble ikke bare solskinn.

Jeg visste ikke om jeg skulle fortelle det til noen. Men i starten av 2021 gjorde jeg det. Jeg kom ut. Heldigvis fikk jeg masse støtte fra venner. Men fra de voksne opplevde jeg ikke like mye støtte og forståelse.

Jeg fikk høre at det er en fase, at jeg er for ung til å vite sikkert, og at heller ikke de voksne liker kroppen sin.

Til tross for dette kom jeg ut til klassen og til lærerne mine også. Det tok ikke lang tid før jeg ble mer komfortabel med meg selv.

Håp for 2022

Mens cispersoner kommer i puberteten når kroppen velger det, har vår pubertet en aldersgrense. Cispersoner blir født med sine ytre kjønnsorganer. Transpersoner må vente til de er 18 år for å få riktige kjønnsorganer.

I mellomtiden bruker jeg og mange andre transmenn noe som heter «bindere». Det er en slags topp som presser på brystet for at det skal bli flatt. Jeg føler meg alltid litt bedre når jeg går med den, men den gjør også skade. På både lunger og ribbein.

«Bindere» er også ganske dyre, så ikke alle har råd til dem. Man skal helst kun bruke dem et par timer om dagen, og man kan ikke trene med dem.

Dermed er gym og fritidsaktiviteter vanskelig. Jeg elsket å bade før, men nå klarer jeg ikke å bade uten å føle meg kvalm og ekkel.

I løpet av 2022 håper jeg at transpersoner og ikke-binære får flere rettigheter, og at det blir mer tilrettelegging. For eksempel ved å ha kjønnsnøytrale toaletter og garderober. Å være trans er ikke et valg, akkurat som at du ikke har valgt hvor høy du er.

Samme person

Jeg synes det er trist når voksne og foreldre ikke tar unge transpersoner på alvor. Vi trenger all støtten vi kan få – uansett om det viser seg å være «en fase» eller ikke.

Man mister ikke sønnen eller datteren sin kun fordi de bytter juridisk kjønn. Det er akkurat samme person, bare med et annet navn og pronomen.

Hvis noen finner ut av at de ikke er trans likevel, er det også helt greit. Noen ganger tester man ut ting og finner ut at det ikke er helt riktig. Dessuten må man gjennom en lang prosess med ulike fagpersoner. Sammen med dem går man gjennom alt mulig for å forsikre seg om det er riktig å gjennomføre kjønnskorrigerende behandling.

Alle har nok en eller annen gang følt at de ikke hører til. Da kan man bli ukomfortabel og trekke seg unna. Det er litt sånn det er å være transperson, men forskjellen er at du ikke kan trekke deg unna. Du må stå i det hver dag, helt til du eventuelt får tilbud om behandling.

Vi takker ikke ja til behandling fordi vi vil «tukle med kroppen» vår, sånn som det virker som at mange mener vi gjør. Behandlingen skal hjelpe oss med få en kropp vi kan leve i – uten at det føles som at vi lever i et fengsel.

Aftenposten kjenner skribentens identitet og har vært i kontakt med familien.

13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

💬 Skal du delta i kommentarfeltet?

Les kommentarfeltets ti bud først. Hold deg saklig!