SiD

Jeg gjorde alt for ikke å spise maten jeg sårt trengte

  • Kira Amalie Berg Ottesen (18)

I dag er det Verdensdagen for psykisk helse. I den forbindelse har Kira Amalie Berg Ottesen (18) skrevet en tekst om spiseforstyrrelsene sine. Foto: Kristine Aas

Tiden gikk, og jeg mistet til slutt kontrollen.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Du har kommet på besøk siden jeg var ti år. I begynnelsen var besøkene korte. Du kom så vidt innenfor døren. Så slang du en kommentar om hvor stygt tryne jeg hadde, hvordan lårene mine var like tykke som trestammer, eller hvor kvalm du ble av valkene mine. Jeg ble etterlatt med selvforakt og hat.

Med årene varte besøkene lenger og lenger, og kommentarene ble vondere og vondere. Uten at jeg oppfattet det, kom du stadig vekk innom for å plante en usikkerhet.

Dagene og årene gikk med daglige slag i trynet. I mange år var du min verste fiende og beste venn.

Snek deg inn

Så en dag grep du sjansen. Jeg lå i fosterstilling i gangen hjemme, hylgråt uten tårer. Det hadde gått tomt for flere timer siden. Jeg hørte når du tok i dørhåndtaket, åpnet døren sakte og snek deg inn.

Den dagen løftet du den sårbare kroppen min opp i armene dine, mens du vugget meg frem og tilbake. Du lovte at du ville gi meg en grunn til å leve. Jeg trodde blindt på deg. Du lovte å gjøre meg glad, fornøyd og vakker.

Foto: Kristine Aas

Fra og med den dagen la du en plan. Planen var «enkel»: Du skulle gjøre meg lykkelig, elsket og ønsket. Det skulle vise seg ikke å være enkelt. Du glemte å nevne at jeg kunne dø.

Gjemte maten

Du skrek meg oppover bakker, til jeg nesten kastet opp og besvimte. Du kjeftet på meg når jeg tok en pause midt i de urimelige forventningene. Du skrøt meg også opp i skyene de gangene du skjønte at du var i ferd med å miste meg.

Du fulgte meg inn på kjøkkenet. Maten ble veid til de nøyaktig samme mengdene hver dag.

Du fikk meg også til å putte brødskivene i bh-en, i stedet for i munnen. Jeg gjemte maten overalt i huset. Alt for å slippe unna å spise maten kroppen min så sårt trengte.

Du hadde oppfylt det du lovet meg. Jeg var «lykkelig» i min veltrente, flate kropp. Så da mine nære kom for å redde meg, stilte jeg meg bak deg. For jeg trodde du var min beste allierte. Du kjempet imot dem og vant hver gang.

Foto: Kristine Aas

Mistet meg selv

Månedene gikk, og jeg mistet til slutt den siste kontrollen jeg følte jeg hadde. Du hadde tatt over både hode og kropp. Du overvant alle som kom for å redde meg, gang på gang. Men denne gangen stilte jeg meg ikke helt frivillig bak deg, jeg ble plassert der tvilende.

Jeg hadde mistet meg selv og visste ikke hva jeg ønsket. Eller jeg visste at jeg ikke turte å motsi deg. Jeg var redd og kald. Du likte null mat og stadig fallende vekt. Jeg hadde lav puls og slet med å komme meg opp trappen. Du roste og riste meg. Jeg hatet og elsket deg.

Til slutt tok noen ifra oss muligheten til å fortsette. Du var i ferd med å ta livet av meg. For å redde meg og kontrollere deg ble vi lagt inn.

Kjære spiseforstyrrelse, jeg tror ikke dette er vårt siste møte. Du skal vite at fra og med nå får du ikke eie min kropp og mitt hode. Du er herved kastet ut!

Så det er bare å begynne å pakke. Pakke ned reglene og kommentarene.

Så skal jeg bruke hver dag på å prøve å dytte deg litt nærmere utgangsdøren. Jeg vet jeg vil falle, men jeg skal ikke gi opp. En dag skal du være borte, og jeg skal være fri!


Vil du vinne 5000 kroner?

Les også

Konkurranse: Hva har gått bra i 2020?


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.


Les mer om

  1. Psykisk helse
  2. Kropp
  3. Spiseforstyrrelser

Relevante artikler

  1. SID

    Jeg er blitt kalt «fyrstikk» og «skjelett». Hvorfor må vi kommentere andres utseende?

  2. SID

    Da jeg åpnet opp om min psykiske helse, endret livet mitt seg

  3. NORGE

    Weronika Krasoń ble svimmel hvis hun skulle snakke foran klassen. Slik ble hun kvitt frykten.

  4. SID

    Når skal mediene slutte å være partiske i rusdebatten?

  5. SID

    – Jeg trodde vi skulle følge hverandre hjem, men så hoppet han på en sparkesykkel og forsvant

  6. LANGRENN

    Over disse skiene skjulte han vodkaflaskene. Nå kjenner treneren seg igjen i Northugs problemer.