SiD

Å påvirke barnet sitt med idrett: Ok. Politikk: Ok. Musikk: Ok. Men med tro går grensen? Jeg forstår ikke. | Zoé S. Kristiansen

  • Zoé S. Kristiansen (21)
    Zoé S. Kristiansen (21)
Som barn var det trygt og godt å vite at det fantes noe mer enn det jeg så rundt meg, skriver debattanten.

Vil ikke enhver forelder som er overbevist om at noe er godt, ønske å gi dette videre til barna?

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Som ung kristen savner jeg at både troende og ikke-troende løfter frem en sunn debatt og verner om ytrings- og religionsfriheten vår.

«Det burde ikke være slik at systemet tilrettelegger for at foreldre skal kunne bestemme over barns tro», skrev Maya (19) på Si ;D denne uken. Hun argumenterer for å snu på aldersgrensen og gjøre det ulovlig å melde seg inn i en religiøs organisasjon før man er 15 år.

Men hva med foreldre som er politisk aktive, som er idrettsengasjerte eller mener barnet bør lære seg fiolin fra tidlig alder av? Hva med tilfellene der barnet er konstant redd for ikke å oppfylle foreldrenes forventninger? Hvor går grensen for hva staten skal detaljstyre i en barneoppdragelse?

Middelaldersk bilde

Religionsskepsisen til Maya er ikke uvanlig, men det som er skremmende, er tanken om at hennes verdensbilde er det korrekte, og at de som prøver å videreføre noe annet, burde knebles.

Vi har dessverre sett (og ser fortsatt) dårlige utfall av en slik tankegang. Å sette spesielt kristne i opposisjon til barns frihet og rett til å ta egne valg, er både skummelt og urettferdig.

Les også

Maya (19): Vi burde snu på aldersgrensen. Å bli medlem av et trossamfunn burde være forbudt før man er 15 år.

Men det er ikke sjokkerende at folk har en aggressiv skepsis til tro når både medier og undervisning i offentlige skoler maler et middelaldersk bilde av kristendom. Å ha en tro sidestilles med tvang, forvirring eller ren idioti. Som om det ikke er et godt gjennomtenkt valg.

Troen ble prøvd

Jeg er vokst opp i et kristent hjem med en mor som tok meg med i menigheten og på søndagsskolen. På sommeren var jeg på kristne festivaler og camper og stortrivdes side om side med flere tusen andre barn.

Som ungdom havnet jeg i et miljø uten mange kristne, og troen ble prøvd. I dag har jeg gjennom gode valg, aktive undersøkelser og selvsagt personlige opplevelser kommet frem til at troen er min, og at den hverken er tynn eller blind.

Kanskje det ikke er religion og tro det er noe galt med, men mennesker i seg selv, skriver debattanten.

Jeg er utrolig takknemlig for en barndom blant kristne samtidig som jeg har hatt et nettverk av venner som ikke har trodd.

Som barn var det trygt og godt å vite at det fantes noe mer enn det jeg så rundt meg. Min mor tilrettela for et hjem hvor Jesus, bønn og kirken var en naturlig del av hverdagen, samtidig som hun oppdro oss til å kunne ta egne valg og bestemmelser. Vil ikke enhver forelder som selv er overbevist om at noe er godt, ønske å gi dette videre til sitt barn?

Min oppfordring

Jeg har møtt barn og ungdom som er forvirret og redde fordi de hører hjemme at livet er meningsløst, og at det kun er mørkt etter døden.

Jeg har møtt barn og ungdom som føler seg tvunget av foreldrene til å fortsette med idretten eller på pianokursene.

Jeg har møtt barn og ungdom som er redd for å komme hjem til sine (ikke- troende) foreldre etter å ha gjort noe dumt, fordi de vet at en straff venter dem.

Kanskje det ikke er religion og tro det er noe galt med, men mennesker i seg selv.

Til slutt vil jeg gi en oppfordring til oss troende som ikke kjenner oss igjen i innlegget til forfatteren!

La oss åpne dørene våre, både i hjemmet og i kirkene våre, når det er dette bildet samfunnet har av oss.

La oss vise at vi ikke er lukkede mennesker som tvangsinnfører tro eller forvirrer de unge i miljøene våre.

Vi heier på friheten til å ta egne valg, vi heier på friheten til å tro det man selv ønsker, vi heier på ytringsfrihet og en tillit til familier og foreldre.


Les også

  1. Jeg er en av prestene i Den norske kirke som ikke forkynner fortapelsen i etterlivet. Jeg vet ikke om jeg tror på den.

  2. Vi har en kirke som ikke tåler alvoret i Bibelens budskap, mener Espen Ottosen


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.


Les mer om

  1. Kristendom
  2. Religion
  3. Religionsfrihet
  4. Familie