SiD

Morgan (22) brukte ikke stemmeretten sin: – Hadde jeg visst at Trump skulle vinne, ville jeg kanskje gjort ting annerledes

  • Kristoffer Rønneberg
    Aftenpostens korrespondent i USA

22-åringene Garrett Judson (til høyre) og Morgan Milhomens kommer fra delstaten Vermont, men er på ferietur til Atlanta, Georgia. De stemte ikke ved presidentvalget i fjor. Foto: Kristoffer Rønneberg

ATLANTA, GEORGIA/ LONDON (Aftenposten): Et bevis på at ungdom har makt: Hadde flere unge stemt, ville ikke Donald Trump vært president eller brexit skjedd.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

– Da jeg så resultatet, ble jeg bare sint. Det føltes som om de eldre hadde ødelagt for oss. Hvorfor skulle de bestemme over fremtiden vår, sier 24 år gamle Jordan Barker fra Exeter i England, til Aftenposten.

– Men så ble jeg like sint på meg selv, for jeg hadde jo ikke stemt.

Til tross for å politisk interesse, brukte han ikke stemmeretten under brexit-avstemningen for et år siden.

– Ingen trodde egentlig på flertall for «leave-siden». Det ble litt meningsløst for meg. Det burde jeg aldri ha tenkt, innrømmer Barker.

Les også

Denne saken er en del av Aftenpostens spesial for unge velgere. Les mer om prosjektet her

Nesten tre av fire unge stemte for å bli i EU

De første brexit-rapportene meldte om svært lav valgdeltagelse blant unge, bare 36 prosent i aldersgruppen 18 til 24 år. Brexit-tilhengerne erklærte at ungdommen ikke kunne skylde på de eldre for resultatet. De hadde jo ikke tatt i bruk stemmeretten sin.

Jordan Barker er fra Exeter sørvest i England, men har jobbet i London de siste årene. Han angrer på at han ikke stemte i brexit-avstemningen. Foto: Iona O`Brien

Senere er numrene blitt oppjustert, og analysebyråer viser tall godt over 60 prosent deltakelse blant unge. Av disse skal 73 prosent ha stemt for å bli i EU. Nesten tre av fire.

Det betydde imidlertid lite når valgdeltagelsen blant de mellom 74 og 65 år var 74 prosent, mens hele 90 prosent av de stemmeberettigede over 65 år stemte, ifølge Opinium-målinger. Her ville den store majoriteten forlate EU.

  • Førstegangsvelger? Få gratis digital tilgang til Aftenposten i tre måneder

– Siste gang jeg ikke stemmer

– Jeg tror mange unge følte seg snytt. Noen ble sinte, noen ble desillusjonerte. Selv var jeg bare sjokkert, sier Emma Nicholls (23) fra Essex.

Brexit-avstemningen ble avholdt midt i sommerferien til engelske universiteter. Geografistudenten på Queen Mary University i London hadde på det tidspunktet dratt på ferie til USA. Semesterinnspurt og forberedelse av reisen gikk på bekostning av å ordne stemmerett via post eller en stedfortreder.

– Det angrer jeg veldig på i dag. Det er siste gang jeg ikke stemmer, slår Nicholls fast.

– Klarte ikke å bli begeistret for Clinton

Også i USA ble det håpet på at flere unge skulle dukke opp på valgdagen. Spesielt for Hillary Clinton hadde dette vært avgjørende.

Garrett Judson (22) og Morgan Milhomens (22) stemte imidlertid ikke. De likte hverken Clinton (69) eller Donald Trump (71), forteller kjæresteparet fra delstaten Vermont.

– Trump virket som en bølle, mens Clinton oppførte seg som en robot uten følelser. Det var valget mellom to dårlige alternativer, og derfor lot jeg være å stemme, sier Judson.

Han ville gjort det samme i dag, sier han. Kjæresten hans, derimot, angrer på at hun holdt seg hjemme på valgdagen.

– Hadde jeg visst at Trump skulle vinne valget, ville jeg kanskje valgt å gjøre ting annerledes. Men jeg klarte ikke å bli begeistret for Clinton, sier hun.

Begge 22-åringene ønsket at Bernie Sanders, som også kommer fra Vermont, skulle bli president. Men da han tapte for Hillary Clinton i nominasjonskampen, mistet de lysten til å delta i valget.

Fire av ti unge velgere holdt seg hjemme

Amerikanerne er ikke spesielt flinke til å delta når det er presidentvalg. Valgdeltagelsen i fjor var omtrent på samme nivå som det normale – 58,6 prosent. Folk i aldersgruppen 18–29 deltok i litt større grad – 61,4 prosent – men det betyr fortsatt at fire av ti unge velgere valgte å holde seg hjemme på valgdagen.

Det provoserer 18-åringen Melina Le, som var to uker for ung til å stemme ved fjorårets valg.

– Jeg ville absolutt stemt hvis jeg hadde muligheten til det, selv om jeg ikke var spesielt begeistret for noen av kandidatene. De tilhører en helt annen generasjon, og jeg tror ikke de vet noe om hva ungdom tenker. Dessuten er det mange som synes hele systemet er korrupt, og at det ikke spiller noen rolle hvem man stemmer på, sier 18-åringen, som bor sør for Atlanta.

18-åringene Melina Le og Kyle Steen var akkurat for unge til å stemme i fjor. De ville ha deltatt om de hadde hatt muligheten, sier de. Foto: Kristoffer Rønneberg

Kameraten Kyle Steen, som nettopp fylte 18, er enig.

– Jeg hadde også stemt. Sannsynligvis på Clinton, selv om jeg ikke likte henne noe særlig, sier han.

De unge ville ha Corbyn

I Storbritannia var det derimot én mann som klarte å begeistre da britene igjen vendte tilbake til valgurnene i sommer i parlamentsvalget. Så godt som alle meningsmålinger viste at Det konservative partiet lå an til å gjøre et brakvalg.

I stedet var det latterliggjorte Jeremy Corbyn og Labour som sto for en historisk opphenting. Theresa May fra Det konservative partiet måtte søke støtte fra det omstridte nord-irske unionistpartiet DUP for å beholde på makten.

Emma Nicholls (23) stemte ikke under brexit. - Det er siste gang jeg ikke stemmer, sier hun. Foto: Lara Dihmis

Alle målinger var entydige. Det var et ungt valgskred som ga Labour sitt beste resultat siden 1997. 64 prosent av de mellom 18 og 24 år skal ha gått til valgurnene, den høyeste andelen på 25 år. Av disse skal to av tre ha stemt Labour. De konservative ble avspist med 18 prosent i samme aldersgruppe.

Et politisk år som har satt spor

– Brexit var definitivt en avgjørende faktor for at unge ble mer engasjerte i valgkampen. Men jeg tror nesten Jeremy Corbyn selv var enda viktigere. Han er en annerledes partilederen, sier Nicholls.

Jordan Barker understreker også viktigheten av «Corbyn-faktoren».

– Han var så genuin. Jeg stolte mer på han enn resten av karrièrepolitikerne, sier 24-åringen.

Barker tror det siste året har satt spor hos unge velgere. Politiske sjokkbølger har feid over den vestlige verden; Brexit, Trump-valget og en ny ung, uavhengig fransk president i Emmanuel Macron.

– Jeg tror folk ser at man faktisk kan gjøre en forskjell nå, om man klarer å samle nok støtte. Alt kan skje, både på godt og vondt.

Les også

Under 21 år med mye på hjertet? Slik sender du leserinnlegg til Aftenposten Si ;D!

Mange stemte på en annen enn Clinton eller Trump

Blant unge velgere i USA var Clinton langt mer populær enn Trump. Mens 55 prosent av dem stemte på den demokratiske kandidaten, var det bare 37 prosent som stemte på republikaneren.

Hele 8 prosent – nesten hver tiende velger mellom 18 og 29 – valgte en annen kandidat enn de to som faktisk hadde mulighet til å bli president. Det sier noe om misnøyen med Clinton og Trump.

Bare 18 prosent av de unge velgerne som stemte på Clinton, oppga at de kjente noen form for begeistring for henne, ifølge en undersøkelse. Trump klarte seg ikke stort bedre – han begeistret 32 prosent av velgerne under 30, ifølge The Center for Information and Research on Civic Learning and Engagement (CIRCLE).

Det var mange grunner til at Hillary Clinton tapte valget og at Donald Trump endte opp som USAs 45. president. Mangelen på ungdomsengasjementet er én av dem.

Hvis flere unge amerikanere hadde stemt, kunne det svært jevne valget ha tippet i den andre retningen – og Hillary Clinton ville vært president.

Les mer om

  1. Ungt valg
  2. Brexit
  3. Labour
  4. Jeremy Corbyn
  5. USA
  6. Storbritannia
  7. Donald Trump