SiD

Er «kanselleringskultur» et demokratisk problem?

  • Mats Flåtten (20)
    Fylkesleder, Vestfold og Telemark Unge Høyre
Hvis vi setter det på spissen, er alle i samfunnet én enkelt anklage unna å aldri kunne se det offentlige lys igjen, skriver Mats Flåtten (20), leder av Vestfold og Telemark Unge Høyre.

Det blir farlig for demokratiet at en liten gruppe mennesker skal bestemme hvem som er «innenfor», og hvem som er «utenfor».

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Ida Karkiainen, en minister i Sverige, måtte nylig stå til ansvar for at hun angivelig har vist nazihilsen som 15-åring. Dette er bare ett av mange eksempler på at «kanselleringskulturen» er gått for langt.

Nylig avdøde Kåre Willoch (H) pleide ofte å sitere filosofen George Santayana: «De som ikke kan huske historien, er dømt til å gjenta den». Det er viktig at vi ser på hva som er gjort i fortiden, lar være å gjenta tidligere feilgrep og legger fra oss utdaterte holdninger.

«Kansellere» fortiden

Samfunnet er til for å bevares. For å kunne bevare det må det også endres. Demokratiet bygger på at vi må vite hvor vi kommer fra, og hvor vi skal ende opp. Det finner vi ikke ut av ved å «kansellere» fortiden fordi den ikke lenger passer med alle nåtidens prinsipper.

Problemet med å «kansellere» offentlige personer er ikke nødvendigvis at man forsøker å ta et oppgjør med gamle holdninger.

Problemet er at man ser bort fra grunnen til at de historiske personene blir hedret i dag. Man «kansellerer» dem på grunn av holdninger som var helt vanlige på deres tid.

Det blir helt feil å sette Christofer Columbus inn i nåtidens samfunn med nåtidens holdninger og meninger. Man kan godt kritisere at Winston Churchill var rasist, at Ludvig Holberg investerte i slaveri, og at Columbus koloniserte Amerika.

Likevel blir det useriøst om man kun skal fokusere på det, i stedet for å fokusere på å bekjempe rasisme i dagens samfunn. Det blir farlig for demokratiet at en liten gruppe mennesker skal bestemme hvem som er «innenfor», og hvem som er «utenfor».

«Leke» høyesterett

Dette gjelder spesielt for nåtidens offentlige personer. Hvis vi setter det på spissen, er alle i samfunnet én enkelt anklage unna å aldri kunne se det offentlige lys igjen. I både Norge og store deler av verden er vi så heldige at vi har en rettsstat som er der for oss alle.

Rettssystemet skal sørge for at rettferdigheten når frem, og at man er uskyldig frem til det motsatte er bevist. Det går ikke når folk bestemmer seg for å «leke» høyesterett, og dømmer folk til offentlig gapestokk.

I fjor var det mye debatt rundt «blackface» i julekalenderen til Espen Eckbo. Da så vi hvor lav terskelen for å bli utestengt var. Instagrambrukeren «rasisme_i_norge» tok til orde for at Eckbos julekalender var rasistisk. Etter få timer fjernet Discovery serien fra sine sider.

Episoden ble heldigvis lagt ut igjen, men vi fikk et skremmende bilde av hvor lett det er å bli utestengt.

Færre vil delta

Til slutt kan vi se tilbake på eksempelet fra Sverige. Det er en selvfølge at en minister ikke skal vise nazihilsen i 2021. Likevel er det kritikkverdig at man påstår at hun sympatiserer med nazismen fordi hun holdt hånden i været som 15-åring.

Hvis det er der listen ligger for å bli utestengt fra det politiske landskapet, tror jeg ingen av dagens politikere kunne blitt sittende i sine posisjoner.

Ikke minst vil nok langt færre mennesker ønske å delta i det offentlige ordskiftet. Det er et demokratisk problem.


Les også

  1. Hvorfor forsvarer Mads Hansen rasisme?

  2. Når ble det bestemt at vi skal styres av Instagram-kontoer?


13–21 år? Vil du si din mening om noe du er engasjert i? Si ;D vil gjerne høre fra deg. Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

💬 Skal du delta i kommentarfeltet?

Les kommentarfeltets ti bud først. Hold deg saklig!

Les mer om

  1. Demokrati
  2. Rasisme