SiD

Jeg avviste dem som prøvde å få trøst. Men da venninnen min døde, ble jeg plutselig en av dem selv | Wanjing Li

  • Wanjing Li (17)
    Sentralstyremedlem i Humanistisk Ungdom (HU) og leder i HU Buskerud

Jeg skjønte for første gang hvor mye et «hvordan går det med deg» faktisk kan bety. Foto: Antonio Guillem / Shutterstock / NTB scanpix (illustrasjonsfoto)

Si ;D-innlegg: I humanismen sier vi at vi har ansvar for hverandre, for det er alltid noe vi kan gjøre.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Hva finner jeg når jeg søker på «Hva slags hjelp får man når man har depresjon» på Google?

«Snakk med noen», er noe av det første som dukker opp. Finn deg en venn som vil lytte, sleng ut det du har på hjertet, så skal det gå bra!

Wanjing Li (17) er aktiv i Humanistisk Ungdom. Foto: WanjingLi/HEF

Alle liker positive mennesker, folk som har energi de aldri bruker opp. Jeg var en av dem. Jeg likte å henge med folk, ikke alle, bare dem som var positive. Jeg snakket med folk, brydde meg om dem, men avviste flere som prøvde å snakke med meg om litt «for mye». De som prøvde å få trøst.

«Jeg prøver å beskytte meg selv», pleide jeg å si, «jeg blir lett påvirket av andre».

Men det jeg virkelig gjorde, var å dytte andre vekk fra meg.

Plutselig så jeg dem

Ting forandret seg mye etter at jeg ble en av dem som løp hjelpeløst rundt og lette etter trøst. Jeg løp til mine foreldre, nærmeste venner, min kjæreste. Alle var forsiktige i starten, men mange mistet raskt tålmodigheten.

«Du kan ikke fortsette sånn, du må komme deg over det», sa en av mine nærmeste, «det er jo gått så lang tid».

«Å nei, er det om venninnen din igjen?» sa noen for tull. Jeg innså plutselig at jeg var blitt den jeg ville ha beskyttet meg mot – den som går rundt med negativ energi.

Jeg trengte hjelp. Jeg gikk til helsesøster, gråt så mye jeg kunne, fikk gode råd. Jeg var glad for at jeg fikk den hjelpen jeg trengte. Jeg var takknemlig. Og plutselig fikk jeg en melding fra en gammel venn som lurte på hvordan det gikk med meg. Jeg vil aldri glemme hvordan jeg satt med mobilen og begynte å gråte.

Det fikk meg til å tenke, på andre rundt meg, på meg selv. Jeg så dem tydeligere enn noen gang, folk som slet mye, folk som trengte meg.

Hva omsorg kan bety

Som sentralstyremedlem i Humanistisk Ungdom (HU) deltok jeg på sommerleir i år. Denne leiren skulle være tøff – min første sommerleir uten bestevenninnen min som var sammen med meg i organisasjonen fra første dag. Og så tøff var den.

Men jeg opplevde også for første gang omsorg fra så mange som ikke kjente meg eller venninnen min. Jeg skjønte for første gang hvor mye et «hvordan går det med deg» faktisk kan bety.

I humanismen, og sikkert i andre livssyn også, sier vi at vi har ansvar for våre handlinger og valg, ansvar for hverandre. Vi velger det vi gjør, vi tar vare på hverandre, for det er alltid noe vi kan gjøre.

Venninnen min og jeg trodde ikke på en verden etter døden, men måtte hun finne fred i den verden hun er i nå, og måtte den verden ta vare på henne.

Les mer om

  1. Psykisk helse
  2. Helse
  3. Livssyn