Banning er blitt altfor normalisert

  • Ingrid Sølvberg Breivik (15)
Å rope «faen» eller «fuck» hvis man er skuffet, faller eller lignende, syntes jeg personlig er greit. Men det er noe annet når negativt ladede ord er rettet mot en konkret person, mener Ingrid Sølvberg Breivik (15).

Her er en ungdoms perspektiv på dagens ungdomsspråk.

Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes inn her.

Unge har en helt egen og unik måte å uttrykke seg på. Vi blir konstant eksponert for engelsk gjennom massemediene, og engelsk, slang, forkortelser og banneord er en stor del av ungdommens vokabular.

Det siste synes jeg til en viss grad er blitt altfor normalisert.

Jeg kunne ikke brydd meg mindre om banneord som «fuck» og «faen». Banneord er blitt en måte å uttrykke frustrasjon, skuffelse eller sinne på. Det som derimot irriterer meg, er i hvordan enkeltpersoner slenger ut negative ladede banneord mot en spesifikk person eller gruppe.

Det er en stor og betydningsfull forskjell på «faen» og «faen ta deg».

Ikke bare tomme ord

Å rope «faen» eller «fuck» hvis man er skuffet, faller eller lignende, syntes jeg personlig er greit. Det hverken skader eller påvirker noen. Men jeg mener grensen går ved å rette et negativt ladet ord mot en konkret person.

Og det er ikke bare negativt ladede banneord mot en person som er over grensen. Nedlatende ord og uttrykk rettet mot religion, kjønn, legning eller andre spesifikke minoriteter er blitt altfor normalisert i dagens samfunn.

Selv går jeg på en ungdomsskole på vestkanten i Oslo. Jeg hører stadig ord og uttrykk som «jævla muslim», «homse ass», «hore» og «fitte». Dette får meg til å lure på hvordan unges ordforråd er andre steder i Oslo. Og hvorfor lar vi det passere uten å ta tak i det?

Personlig opplever jeg at den som slenger ut slike uttrykk, tror at det er tomme og betydningsløse ord. Det kan jeg garantere deg at det ikke er!

Et rop om oppmerksonhet

Noen har fått for seg at nedlatende ord og uttrykk er en «power move», en slags hersketeknikk som sikrer dem respekt i miljøet de er i. Det er forståelig at man ønsker seg det. Men empati og medmenneskelighet bør trumfe det konstante jaget etter å bli populær og «godkjent».

Majoriteten av ungdommer har banneord i sitt hverdagsvokabular. Men jeg tror at bruk av banneord som er rettet mot andre, er et rop om oppmerksomhet.

Basert på personlige opplevelser og inntrykk tør jeg å påstå at de som slenger mest med leppa, er de som ønsker eller tror de er populære. Kanskje spesielt på ungdomsskolen er man konstant på jakt etter å bli likt. Jeg opplever at de tror at banneord er inngangen til oppmerksomhet. På den måten misbruker de den innflytelsen som negative kommentarer har på andre.

Banneord er til en viss grad greit. Men det handler om å tenke på om at det du sier, kan ha en negativ virkning på andre.



13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

💬 Skal du delta i kommentarfeltet?

Les kommentarfeltets ti bud først. Hold deg saklig!