Levestandarden må ned
Skal vi drite i alt bare fordi vi mener at «vi fortjener å reise etter å ha vært i Norge så lenge»?
Samfunnet har endelig åpnet igjen. Vi er tilbake til normalen. Vi kan reise og bevege oss fritt igjen. Men hva blir konsekvensene? Var pandemien egentlig et hint om at utviklingen i verden må roes ned?
I sommerferien reiste alle vennene mine til utlandet. De kom solbrune og glade tilbake og så ikke ut til å tenke på at de nettopp hadde vært med på å øke CO₂- utslippet i verden betraktelig. Hva skjedde med det mange av dem sto for under klimademonstrasjonen i byen kort tid tidligere?
Skal vi drite i alt bare fordi vi mener at «vi fortjener å reise etter å ha vært i Norge så lenge»? Selvfølgelig er jeg også lei, selvfølgelig vil jeg også ut og reise. Men selv én dråpe gjør havet større, og vi må alle bidra til at klimakrisen ikke blir verre.
Valgene vi tar
Levestandarden må ned. Vi kan ikke kjøpe alt vi har lyst på, samme dag som vi får øye på det. Vi kan ikke dra til utlandet med fly hver eneste ferie! Vi kan ikke ha et gjennomsnittlig forbruk som trenger 3,4 jordkloder! For det har vi ikke.
Én dag må vi ta konsekvensene. Én dag er det stopp – fordi vi ikke ville senke levestandarden, og fordi vi nektet å leve vårt eneste liv med restriksjoner.
Å ta miljøbevisste valg innebærer ikke at vi blir tvunget til å sitte inne i sofaen uten å dra et eneste sted. Å ta miljøbevisste valg betyr ikke at vi blir mindre lykkelige fordi vi ikke fikk dra fire ganger til Syden det året.
Å ta miljøbevisste valg tvinger oss kun til å tenke over valgene vi tar, selv om løsningen ikke alltid er like enkel. Vi må tenke over hva som virkelig er verdt noe her i livet. Lever vi lykkelig når vi vet at vi har vært med på å ødelegge alle muligheter denne kloden har gitt oss?
Flyr mest
Nordmenn er dem som flyr mest i hele Europa. På Gardermoen er det snakk om å bygge en tredje rullebane. Er det det vi vil? At Norge skal gå ledende frem som et land som ikke bryr seg om faresignalene kloden sender oss? At vi er så bortskjemte at vi setter oss selv først, selv når det står om andres liv?
Vi lærer om selvskapte klimaproblemer daglig. Trenger vi å få det inn med teskje? Vi kan ikke fortsette som vi gjør. Hvorfor ikke begrense oss litt nå i stedet for at det blir full stopp i fremtiden?
Jeg mener ikke at vi aldri skal fly mer, men vi må minske forbruket vårt! Jeg vet at vi ikke kan gi enkeltpersoner skylden. Jeg er ikke noe bedre selv. Men det jeg vet, er at alle vil og kan bidra!
Myndighetene må innføre kraftige tiltak som vil gjelde for alle, uavhengig av størrelse på lommeboken. Maksflyvninger i året og billigere, klimavennlige alternativer, som tog. Den dag i dag koster en togtur seks ganger så mye som en flytur. Hvordan skal vi kunne ta miljøbevisste valg når det koster skjorta? Noe må endres!
Går vi foran som et godt eksempel, vil flere følge etter. Det er tid for å tenke på andre enn oss selv, for det kommer faktisk noen etter oss!
13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.
�� Skal du delta i kommentarfeltet?
Les kommentarfeltets ti bud først.
