Alle forsvunne barn skal letes etter. Uansett oppholdsstatus.

Det er stille fra regjeringen angående de forsvunne asylbarna. Er det fordi de ikke er norske?

Det har gått over fire måneder siden NRK rapporterte at 432 enslige asylbarn har forsvunnet siden 2015. Barna er fortsatt sporløst borte.

Vi vet fremdeles ikke hvor de er, eller hva som har skjedd med dem. Politiet har gått gjennom 62 av forsvinningssakene og konkludert med at det har vært rutinesvikt og mangelfullt arbeid. Regjeringen har ikke villet sette i gang en gransking av saken eller gitt en offentlig unnskyldning.

Med andre ord: Barna forsvant, flere hundre av dem, uten at det synes å ha gjort spesielt inntrykk på regjeringen.

Annerledes hvis de var norske?

Etter regjeringens tafatte håndtering av saken må jeg spørre: Hadde responsen vært annerledes om det var hundrevis av norske barn som sporløst forsvant, og ikke asylbarn?

I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at deres integreringspolitikk skal fremme likestilling og bygge sterke fellesskap. I saken om de forsvunne asylbarna gjør regjeringen stikk motsatt.

Hvis barna var norske, tror jeg regjeringen og politiet hadde satt himmel og jord i bevegelse for å finne de flere hundre forsvunne barna. Jeg tror de hadde vært rystet og opprørt, lett med store styrker og ikke gitt seg før de fant dem.

Alle de aktuelle ministrene – statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) og barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) – hadde snakket om saken som en nasjonal tragedie.

Saken om de norske barna som forsvant hadde skapt overskrifter og vært på forsider i alle landets medier. Trolig hadde saken også fått plass i historiebøkene.

Det er tross alt den eneste naturlige responsen når 432 barn forsvinner – like mange barn som det er elever på en stor barneskole.

Kan normalisere diskriminering

Slik sender regjeringen et dystert signal om at oppholdsstatusen din bestemmer hvorvidt du er verdt å lete etter. Det fremmer hverken likestilling, eller bygger sterke fellesskap. Det skaper frykt, splittelse og fordommer.

Regjeringen har stor innflytelse, og derfor makt. Det regjeringen vedtar eller ikke vedtar, og det regjeringen sier eller ikke sier, skaper holdninger i samfunnet. Regjeringens mangel på tiltak og engasjement for å finne de forsvunne barna, kan normalisere å behandle asylsøkere annerledes.

I verste fall kan det normalisere å utestenge asylbarnet fra fotballkampen i skolegården eller ikke å sette seg ved siden av asylsøkeren på bussen.

Regjeringen svikter derfor ikke bare de 432 forsvunne asylbarna, men alle barn og voksne som søker asyl i Norge.

Jeg tror alle som går inn i politikken, gjør det fordi de vil stå opp for det de mener er riktig. At enslige asylbarn bare er borte, er ikke riktig, uansett hva man mener om asyl- og integreringspolitikk.

Vær så snill, Støre, Mehl og Toppe. Gjør det eneste riktige. Stå opp for disse barna slik dere ville ha gjort om de var norske.

13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

Skal du delta i kommentarfeltet?

Les kommentarfeltets ti bud først. Hold deg til saken!