Kjære Aksel

Jeg klarer ikke å stå opp for meg selv. Hvis noen gjør eller sier noe slemt mot meg, ser jeg ned og klarer ikke å si imot. De gangene jeg har prøvd, har det gått ekstra galt fordi klumpen i halsen hindrer ordene fra å komme.

Det har ført til at situasjonene blir verre, så nå ser jeg heller bare ned og håper de blir lei av meg fortest mulig og går videre.

Jeg har også sagt unnskyld når andre har gått på meg i gangen med vilje sånn at jeg mister alle tingene mine. Vennene mine sier jeg er feig, og jeg tror de syns jeg er teit som ikke klarer å si fra slik som de gjør. At jeg er et lett bytte.

Det føles ut som det er min feil at det skjer med meg, fordi jeg reagerer annerledes enn mange andre. Jeg er redd for at jeg vil bli tråkket på resten av livet, men jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å heve stemmen og si at de ikke kan behandle meg sånn. Jeg tror ikke jeg har det i meg.

Hva kan jeg gjøre?

Hilsen jente (17)


Kjære jente (17)!

Å stå opp for seg selv (selvhevdelse) kan være vanskelig. Samtidig er selvhevdelse essensielt for at andre skal forstå dine ønsker og behov og at du gir beskjed når de tråkker over dine grenser.

I terapi møter jeg klienter, ofte kvinner, som strever med dette. De har gjerne vokst opp i familier der selvhevdelse ses på som noe egoistisk og uønsket.

Aksel Inge Sinding.
Monica Strømdahl

De har måttet være snille, hjelpsomme og oppofrende, men er også blitt passive. De kan raskt gråte når de blir sinte, fordi de får dårlig samvittighet.

Andre klienter, ofte menn, har vokst opp med ikke å skulle vise sårbarhet. De viser i stedet aggresjon og kraftig sinne. De er gjerne mer bøllete og ufølsomme enn selvhevdende.

Kjenn etter

Men en selvhevdende tilnærming til andre er nemlig hverken å være passiv eller aggressiv. Det er å tydelig uttrykke egne behov, grenser og ønsker, samtidig som du respekterer andre menneskers synspunkter og følelser. Det handler om å være et menneske som både tar og gir plass.

Hvordan bli mer selvhevdende? Som ved det meste av personlige endringer kreves både selvutforskning og øving.

Prøv å kjenne etter hvorfor du får så dårlig samvittighet når du står opp for deg selv.

Er du redd for å bli avvist eller at de skal bli sinte? Kanskje du er ekstra var for dårlig stemning? Hva kan det i så fall komme av? Skriv ned hva du tenker og føler, og se om det kan utfordres.

Øv hjemme

Øving gjøres både hjemme og ute. Når du har vært i en vanskelig situasjon og ikke klart å si ifra, kan du prøve på egen hånd etterpå, for eksempel til speilet.

Stå med en sterk kroppsholdning, med rak rygg, begge beina i bakken, hendene i siden eller foran deg og med hodet hevet. Hold blikkontakt.

Prøv å snakke med kjerne i stemmen, litt høyere enn vanlig, men uten å rope. Øv på å si ifra, med fokus på dine behov og saken, ikke den andre personen.

Start i det små

Det kan være lurt å starte i det små, med små planlagte øvelser i hverdagslivet. Mulighetene er mange. Spør noen på gaten om veien.

Be om et nytt bord når du er på restaurant. Unngå å si unnskyld når du dulter borti noen. Rekk opp hånden i klasserommet og still et spørsmål du lurer på.

Ta opp noe som er litt vanskelig med vennene dine (for eksempel at de kaller deg feig, når du egentlig trenger støtte?). Kanskje de kan hjelpe deg å øve?

Ønsker deg lykke til med å ta den plassen du fortjener!

Hilsen Aksel, psykolog