Kjære Aksel

Jeg er veldig sosialt omgjengelig og er glad i å møte nye mennesker. Det kan virke som om jeg er veldig trygg på meg selv og ikke redd for å drite meg ut.

Likevel er det noen situasjoner jeg er stikk motsatt, for eksempel når jeg skal hilse på en gutt. Da virker jeg veldig sjenert og ikke trygg på meg selv i det hele tatt.

Er det å bli trygg på seg selv noe som blir bedre når man blir eldre, eller er det noen råd jeg kan få som kan hjelpe?

Hilsen jente (17)


Kjære jente (17)

Du beskriver noe mange kan kjenne seg igjen i. Det er ubehagelig når man ikke klarer å slappe av og være komfortabel i andres selskap.

De fleste vil oppleve at selvtilliten varierer, og at enkelte situasjoner gjør oss mer nervøse enn andre – for eksempel det å møte en av motsatt kjønn.

Aksel Inge Sinding.
Monica Strømdahl

Vår indre dialog kan stresse oss: «Liker han meg, eller kanskje ikke? Pass på! Ikke drit deg ut nå!»

Som du antar, blir dette som regel bedre når man blir eldre. Man blir tryggere på seg selv, stoler mer på sine egne egenskaper, får mer erfaringer med å snakke med andre og blir generelt også mindre selvbevisst i sosiale situasjoner. Dette kan du faktisk trene på allerede nå.

Å være på eget fjell

Det handler litt om å være på eget fjell. Når man er på eget fjell står man støtt i seg selv og ser utover – du har oppmerksomheten på det du har rundt deg og de menneskene du er med.

Små barn er spesielt gode på dette. De observerer, reflekterer rundt og vurderer alt og alle – fulle av nysgjerrighet – her og nå.

I tenårene har man et sterkt ønske om å passe inn. De aller fleste bruker mye energi på å vurdere om de selv er gode nok for å være en del av flokken.

Men hvordan vurderer man seg selv? Jo, ved å gå opp på andres fjell. Man forsøker å se seg selv utenfra, fra andres perspektiv. Man blir veldig bevisst på seg selv – med oppmerksomheten innover.

Umulig å vite

Når man har oppmerksomheten innover, kan man fort bli fanget i egne tanker. Det er ikke noe farlig, men kan by på utfordringer.

Man får fokus på egne tanker, hvordan man ser ut og hva man sier og gjør. Man kan dermed bli lite til stede, klønete og stresset.

Nesten alt stress i sosiale situasjoner har én ting til felles – å være veldig bevisst på seg selv.

Nok en utfordring er at man kan jo egentlig ikke være på andres fjell. Vi kan aldri vite sikkert hva andre synes om oss.

Vi ser egentlig bare igjennom det filteret av vurderinger og holdninger vi har om oss selv fra før. Så det er ikke alltid til å stole på.

Gå tilbake på eget fjell

Det kan høres ut som om du i noen situasjoner bruker litt mye tid på andres fjell, og at det gjør deg sjenert og utilpass. Da er oppgaven følgende: Gå tilbake på ditt eget fjell.

Det gjør du ved å vende oppmerksomheten utover. Prøv for eksempel å tenke: «Nå skal jeg virkelig få med meg så mye som mulig av det som skjer i denne situasjonen. Hva skjer rundt meg? Hva er det han faktisk sier?».

Hvis du merker at du er på andres fjell, så vend oppmerksomheten mot den andre igjen og gå tilbake til ditt eget.

Dette er en treningssak. De aller fleste vil merke at det å vende oppmerksomheten utover roer ned stress i sosiale situasjoner.

Det er også et fint triks å bruke for eksempel hvis man holder et foredrag, en tale eller en presentasjon.

Tryggheten kommer mer og mer med årene, men i mellomtiden kan det være lønnsomt å nyte verden slik den ser ut fra ditt eget fjell. Jeg ønsker deg lykke til!