SiD

Selv om skolene åpnes, må jeg være hjemme. Sånn er koronalivet som kronisk syk.

  • Madeleine Elisabeth Kristiansen
    17 år

Jeg har en kronisk lungelidelse. Derfor er jeg mer hjemme enn noen av de andre elevene i klassen, skriver debattanten. Foto: Helmine Syvertsen

På det lengste hadde jeg sammenhengende hjemmeskole i 13 uker.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Jeg er 17 år gammel, og jeg har en kronisk lungelidelse. Jeg vet ikke hvor syk jeg ville blitt av covid-19. Selv om jeg har et sterkt immunforsvar til å ha den lidelsen jeg har, blir jeg mye fortere syk. Jeg kan for eksempel bli sengeliggende av infeksjoner, hvor andre bare får litt hodepine eller sår hals.

Derfor er jeg mer hjemme enn noen av de andre elevene i klassen. Siden utbruddet i mars har jeg vært veldig lite på skolen. På det lengste hadde jeg for eksempel sammenhengende hjemmeskole fra slutten av oktober til langt uti januar. Det ble rundt 13 uker i strekk!

Lære alt selv

Siden i høst har vi hatt skole på både gult og rødt nivå. Det siste vil si at skolen foregår som vanlig, men at vi har hatt et gruppesystem. Klassen er delt i to grupper og kommer på skolen annenhver dag. Det har ikke jeg alltid fått være med på, siden jeg har måttet holde meg hjemme.

Jeg har dermed fått lite undervisning på skolen, og den digitale undervisningen har vært minimal. Hjemme har jeg ofte kun måttet gjøre de oppgavene lærerne har lagt ut på «Teams» (vår skoleplattform), og lært meg fagstoffet selv.

Madeleine Elisabeth Kristiansen (17). Foto: Helmine Syvertsen

På Vg2 har vi programfag. Det betyr at man kan velge fag ut ifra egne interesser. Det er et fint opplegg som gir mange fine muligheter. Men nå under en pandemi synes jeg dette er skummelt, fordi jeg er med i fem forskjellige klasser i løpet av en uke. Og elevene i de klassene har igjen sine egne ulike klasser.

Dette gjør at hvis én person er smittet i én klasse, er det ikke bare den klassen som blir påvirket. Dette er en av de største grunnene til at jeg er såpass mye hjemme når smitten øker i kommunen.

Lett å bli hengende etter

Heldigvis har jeg to voksne som kan hjelpe meg hjemme. Jeg kan bare se for meg hvor vanskelig det må være for dem som ikke har noen som kan hjelpe dem med fagstoffet. Med så lite undervisning jeg har hatt den siste tiden, er det er veldig lett å bli hengende etter.

Jeg opplever at dagene mine strekkes mye lenger ut med hjemmeskole enn om jeg hadde vært på skolen. Når de andre avslutter dagen sin 15.30, fortsetter jeg ofte langt utover kvelden. Det er veldig slitsomt, og det gir lite tid og overskudd til å få annet gjort. Men det er likevel det som må til for at jeg skal henge med.

Overlatt til oss selv

De periodene skolene er stengt, er tilbudet likt for alle. Men sekundet det åpner, blir blant annet vi med kronisk sykdom i stor grad overlatt til oss selv. Jeg vet at dette er en vanskelig tid for lærere, og at de allerede har for mye å håndtere. Men i fremtiden burde skolene ta enda mer hensyn til dem som må være hjemme av ulike grunner, slik at vi kan få hjelp og undervisning selv når de andre er på skolen.

Derfor synes jeg det er fint at eksamen blir avlyst. Det ville vært urettferdig om alle elevene i Norge skulle vurderes etter samme kriterier, men med forskjellig grunnlag.


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

  1. Les også

    Konkurranse for ungdom: Lag en tale til besteforeldregenerasjonen

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Skole og utdanning
  3. Hjemmeskole