SiD

20. desember: Hver gang vi møttes

  • Margit Kvile Nordstoga (15)
    Margit Kvile Nordstoga (15)

Margit Kvile Nordstoga (15) skriver om et spesielt vennskap som har hjulpet henne under pandemien. Foto: Privat

Vi satt bare i stillhet og drakk kakao. Men det var nok

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Det er litt utrolig egentlig. Tror ikke jeg noen gang har opplevd lignende. Eller jeg er rimelig sikker på at jeg aldri har opplevd en global pandemi før. Men det var liksom ikke det som var det rare.

Det som var rart, var at jeg ikke var redd. Ingen var redde. Tvert imot så var vi glade da de sa at skolen skulle stenge. Det var liksom bare en spøk, litt spenning i hverdagen.

Selvfølgelig var det jo aldri morsomt, men det gjorde at det ikke var så skummelt lenger. Men alvoret kom krypende frem etter hvert.

Mer innetid

«Å ja, smittespredning i Sverige.»

«De har flyttet sånn at pultene er fra hverandre, er ikke det litt sykt? Jeg får flashback til tentamen, jo.»

Og plutselig var det hjemmeskole. Sove lenge, gjøre minimalt arbeid og slippe trening. Det hadde vært perfekt, hadde det ikke vært for at man måtte gjøre det alene.

«Sorry, mamma vil at jeg skal bli hjemme», sa du.

«Å ja, nei, det går helt fint, jeg skjønner», svarte jeg.

Hva annet kunne jeg si?

Da vi møttes igjen

Det ble litt repetitivt etter hvert. Litt kjedelig å snakke kun via snap. Det er liksom ikke så interessant å snakke om de samme gamle internettproblemene. Det hadde jo tross alt holdt på en stund. Etter hvert fikk vi lov til å møtes, og det var nesten rart å se hverandre igjen.

«Umh. Så, hva skal vi gjøre egentlig?»

«Ehh. Jeg vet ikke jeg, vi får ikke lov til å være inne, da.»

«Ja, det er sant det. Skal vi gå en tur?»

«Sure, men husk jakke, da! Det er kaldt ute.»

Badminton i kulden

Slik ble det. Vi gikk nesten hver dag. Ned til skolen. Til bensinstasjonen. På jordet. Vi begynte med badminton, og vi ble til og med ganske flinke. Vi stod i veikrysset utenfor huset ditt og spilte badminton til 11 på kvelden. Det var iskaldt, men det var verdt det. Selv om vi måtte hente fjæren i naboens hage sikkert femten ganger.

«Vil du ha kakao?»

«Får vi lov til det?» spurte jeg håpefullt. Jeg hadde undervurdert vårkulden om kveldene.

«Ja, sikkert, vi kan drikke den ute, da.»

Og der satt vi. På verandaen utenfor huset ditt og drakk varm kakao i mørket. Det var lys inne. Nesten julestemning. Jeg ville ikke dra, men det var jo tross alt skoledag, om det i det hele tatt kan kalles det.

Vi satt i stillhet og drakk kakaoen. Bare sugde inn hverandres nærvær. Koppene ble fort tomme, og det ble kaldt igjen.

Nærmere enn før

«Jeg får vel dra.»

«Nei, æsj, må du det, da?»

«Ja, hvis ikke blir mamma sur.»

«Ja, OK, da, vi sees i morgen, eller?»

«Ja, vi sees.»

Så gikk jeg hjem. Det var ikke langt, bare noen hundre meter. Inne var det lys.

Det var fint å være med deg. Det var liksom ikke så mye annet som gikk bra den tiden, men du var der, akkurat som før.

Kanskje til og med enda litt nærmere.

Hva er ekstra viktig å huske på denne julen?

– Selv om vi er i en skummel situasjon, håper jeg ingen går rundt og er stresset eller redde i julen. La oss utnytte denne koselige tiden så godt vi kan. Nå er det endelig lov å senke skuldrene og puste litt godt ut.


Vil du lese mer fra vår julekalender?

Det kan du gjøre her.


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.


Les mer om

  1. Julekalender
  2. Koronaviruset
  3. Hjemmeskole
  4. Vennskap

Relevante artikler

  1. SID
    Publisert:

    «Hvorfor skal de tro på deg?» Jeg har fått høre den setningen for mange ganger.

  2. SID
    Publisert:

    Jenter blir kalt «horer». #metoo er fremdeles ikke kommet til skolegården.

  3. SID
    Publisert:

    Hver gang noen sier at de gleder seg til jul, gjør det vondt inni meg

  4. KULTUR
    Publisert:

    TV-anmeldelse: Slapt «Stjernestøv» tross stjernegalleri

  5. A-MAGASINET
    Publisert:

    India fra «Stjernestøv»: – Det er fint å arve klær. Og bra for miljøet.

  6. SID
    Publisert:

    Funksjonshemningen min synes ikke godt. Det er ikke alltid lett å være annerledes.