Du ønsket skolegangen, men systemet ønsket ikke deg
Si ;D-innlegg: Det er mange som ikke blir sett eller tatt på alvor. De som er for stolte til å rope om hjelp når de merker at ting går feil vei.
Hei, du som droppet ut av skolen tidligere denne uken. Du som tapte kampen mot deg selv.
Jeg kan se deg. Jeg ser deg så godt, og jeg har sett deg hele veien.
Du var frustrert, redd og desperat
Jeg så hvordan du slet deg igjennom fagene der du satt, og hvordan lærerne ble irriterte da du stadig vekk leverte blankt eller ikke møtte opp til prøvene. Hvordan folk snakket om deg som en skulker og sa at du ikke gadd.
Du avkreftet aldri ryktene. Istedenfor reagerte du med frustrasjon og ga dem enda flere ting å snakke om.
Var det ingen som så frykten i øynene dine og desperasjonen du tydelig uttrykte?
Ringte det ingen bjelle hos noen når du møtte opp full på skolen, gråt av tilsnakk og alltid kom for sent eller aldri ble lenger enn til lunsj?
Vi alle hvordan du falt for presset
Jeg husker deg så godt. Jeg husker gløden du fikk i øynene når du snakket om politikk og menneskerettigheter – det var virkelig ditt felt.
Noen føler så sterkt på presset om å prestere på alle kanter at de knekker
Jeg husker hvordan vi gikk lange turer midt på natten, og du var full av livsglede når du fortalte om dine fremtidsplaner. Alt du ønsket å få til og hvor mye du gledet deg.
Du ville hjelpe mennesker, sa du. Du ville hjelpe dem, men ingen hjalp deg.
Det var vanskelig å se hvordan du mistet taket. Vi så alle hvordan du falt for presset og strevde etter å klare alt, og hvordan du avviste vennene dine når vi strakk ut en hånd for å hjelpe.
Nå ser jeg bare veggen du har bygd rundt deg, veggen jeg er på utsiden av. Det samme er resten av verden.
Mange har det som deg
Det er mange som deg som ikke blir sett eller tatt på alvor. De som er for stolte til å rope om hjelp når de merker at ting går feil vei.
Vi må se elever og klassekamerater fra en annen vinkel. Det er ikke alle som skulker, men det er ikke alle som er syke heller.
For «sånne som deg» var fraværsgrensen en «drop out»-garanti
Noen trenger mer tid, noen trenger mer hjelp. Noen har ingen støtte hjemmefra. Noen har angst, noen passer ikke inn og noen føler så sterkt på presset om å prestere på alle kanter at de knekker.
Alle de «noen» utgjør mange. Mange som deg.
Kjempet en kamp på overtid
Jeg beklager at du måtte droppe ut for at vi skulle forstå at du ikke var en skulker. Du var en fighter som hadde kjempet lenge nok.
Du sa det ikke var noen vits for «sånne som deg» å fortsette når du fikk kritikk istedenfor hjelp når du møtte opp, og ble strøket hvis du ikke gjorde det.
Å tvinges til å gå på skolen var ingen løsning for deg
Jeg skjønner at du er forbanna og lei nå. For «sånne som deg» var fraværsgrensen en «drop out»-garanti.
Det sa du selv også.
Uønsket av systemet
Jeg vet at du skylder på skolen, men det er ikke skolen sin feil at du mistet taket. Det er ikke skolen sin feil at du strevet så hardt du kunne og virkelig ønsket å få det til.
Men hvordan kan man hjelpe ungdommer når de faller utenfor så tidlig i livet? Å tvinges til å gå på skolen var ingen løsning for deg.
Jeg skulle ønske utfallet ble annerledes, at du gikk seirende ut av kampen og fikk en følelse av å strekke til.
Det hadde du virkelig fortjent, for innerst inne ønsket du skolegangen. Men systemet ønsket ikke deg.
Her kan du lese flere lignende artikler:
- Si ;D-journalist Adelina Trolle Andersen skriver: Noen dager er det bare hardt å være ung, og det tror jeg det alltid har vært.
I denne Si ;D-podkasten blir vi kjent med Line (22):
Hun slet med panikkangst. Slik ble hun bedre
For to år siden opplevde hun panikkangstanfall for første gang. Hun var sikker på at hun skulle dø.
Siden fulgte en lang periode med det hun beskriver som «et rent helvete».
Hør episoden her!
Slik blir du podkast-abonnent:
— For iTunes: Trykk her
— Android eller annen telefon? Søk på Si ;D i podkast-appen din.
— Soundcloud: Trykk her
