Jeg var russ i Bærum, men det var ingenting i forhold til fadderuken
Når en cider plasseres i hånden din og hele gruppen roper «drikk, drikk, drikk» i kor, er det ikke lett å takke nei.
Jeg er oppvokst i Bærum og har opplevd både sprit-taxier, russebusser og hjemmefester ute av kontroll. Hver mai fyller historier om Asker og Bærum-russen avissider. Allikevel har jeg aldri opplevd noe som kan måle seg med drikkepresset jeg har opplevd under fadderuken.
Ikke misforstå, fadderopplegget er en fantastisk idé. Når man kommer alene til et nytt studium, i en ny by, er det veldig betryggende med de kjente smilene fra faddergruppen som alltid har en ledig plass ved bordet i lunsjen.
Samtidig har det, siden jeg begynte å studere ved NTNU for to uker siden, vært arrangert fester så godt som hver eneste dag – fester som bærer preg av alkohol, og ikke minst et enormt drikkepress.
«Drikk, drikk, drikk» i kor
Det kan være fint å slippe seg løs etter alt stresset som følger med studiestart. Men dersom du er en av dem som ønsker å avstå fra alkohol, kan fadderopplegget føles som to uker med mas, unnskyldninger eller overtråkk av egne grenser.
For når fadderoppleggets uoffisielle og ironiske slagord «det er ikke noe drikkepress, altså» skråles i øret ditt mens en cider plasseres i hånden din og hele gruppen roper «drikk, drikk, drikk» i kor, er det ikke lenger like lett å takke nei.
Og fra de modige få som skyver cideren fra seg og trekker seg unna, forventes en god unnskyldning dersom de ønsker å unngå de skuffede eller irriterte blikkene.
Trist valg
Etter min erfaring fører presset til at de fleste som avstår fra alkohol, enten lyver om en antibiotikakur, en mystisk intoleranse for alkohol eller en religiøs moral – årsaker som alle kan definere deg som en særing resten av fadderperioden.
Deretter følger eventuelt valget om å droppe nesten hele fadderopplegget for å slippe unna de ubehagelige konfrontasjonene rundt valget om være edru.
Det er trist at man føler man må velge mellom å avstå fra alkohol og å bli kjent med sine nye klassekamerater de første ukene av studiet. Det er kjipt at man føler et behov for å unnskylde grensene sine.
Ifølge en undersøkelse utført av Blå Kors i 2018 drikker 1 av 5 mellom 18 og 29 ufrivillig (en økning fra 2016), fordi de heller tar imot cideren enn å måtte forklare hvorfor de ikke vil ha den.
Refleksjon
De siste to årene har vi lagt ned en stor innsats i fokus på seksuell trakassering. Vi har mye å være stolte over når vi ser på tryggheten vi har bygget opp rundt å sette egne grenser når det kommer til seksualitet og egen kropp. Men hvorfor er ikke et nei et nei også når det kommer til alkohol?
Jeg håper vi kan snu statistikken, slik at færre unge skal kjenne seg presset til å ta imot et uønsket glass i frykt for å havne utenfor.
Jeg håper vi kan reflektere over hvorfor vi føler vi trenger så mye alkohol i fadderperioden. Jeg håper at vi kan tenke litt på hvordan drikkepresset oppleves for dem som stadig unnskylder egne grenser
13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.
