3. plass i Ung i Oslo-konkurransen: «Duene på St. Olavs plass»

Vi kan skyte duene på St. Olavs plass. Hvis vi føler for det.

Hvordan er det å være ung i Oslo? spurte Si ;D-redaksjonen unge mellom 13 og 21 år. Vi fikk inn veldig mange tekster, og nivået har vært skyhøyt! Dette er tredjeplassen.

Juryen har bestått av artistene Jonathan Castro og Temoor ul Hassan, komiker Sigrid Bonde Tusvik og Si ;D-ansvarlig Amalie Lereng.

Hva skjer når duene på St. Olavs plass skal fly sin vei? For de må jo det i år, som alle andre år.

Blir vi klare til å lette fra bakken med dem innen den tid? Sannsynligvis ikke.

Det er bare ikke slik livet fungerer. Vi kan drømme om å fly over byen, men vil alltid være bundet til bakken, tvunget til å gå gjennom gatene.

Vi må danse gjennom byen, over asfalt, grus og betong. Kjenne på all småstein, hvert løvblad. Føle asfalten skrape under skosålen. La de skarpe tennene til vinden bite gjennom buksebena som en hund.

Vi skal gå med vind i ryggen. Lene oss over rekkverket på verandaen og bli pustet i nakken av vingeslagene til hundre tusen byduer.

Vi skal danse gjennom gatene på tynne liner, fra fortau til fortau, uten sikring. Vi skal løpe over veier uten fotgjengerfelt, blottlagt.

Vi bærer hver vår pistol, uten sikring, og kan skyte duene på St. Olavs plass. Hvis vi føler for det.

Vi kan forville oss inn i betongjungelen og danse under murpusshimmelen. Og fra det hvite støvet samler vi stjerner. Glitterkorn som danner byen. Som ikke er like uendelige som dem i himmelen, men akkurat like troverdige, akkurat like viktige.

Vi kan danse med stjernene, og det gjør vi.

Hva skjer når duene på St. Olavs plass lander? For det gjør de vel, til slutt?